Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

dirigere

dirigera

verb

Opphav

av latin dirigere, av di- og regere ‘rette, styre’; jamfør di- (2

Tyding og bruk

  1. leie eller sende i ei viss retning
    Døme
    • dirigere trafikken forbi ulykkesstaden
  2. styre med påbod;
    rå over
    Døme
    • ikkje la seg dirigere;
    • dei ynskjer å sentralstyre og dirigere lærarutdanninga
  3. leie kor eller orkester ved framføringa av eit musikkverk;
    leie framføringa av eit musikkverk
    Døme
    • dirigere eit ungdomskor;
    • dirigere ein symfoni

trafikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå italiensk traffico ‘handel, ferdsel’

Tyding og bruk

  1. straum av køyretøy eller fotgjengarar på veg eller gate, av tog på jernbanelinje, av båtar på sjøen, av fly i luftfart m.m.;
    Døme
    • politiet dirigerte trafikken;
    • det er størst trafikk på fredagane;
    • livleg trafikk på fjorden
  2. det å sende eller frakte noko
  3. Døme
    • livleg trafikk på torget;
    • det er stor trafikk på nettsidene våre
  4. lyssky verksemd;