Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

dipolantenne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

todelt radioantenne

dipol

substantiv hankjønn

Uttale

dipoˊl eller  diˊpol

Opphav

av gresk di- og polos ‘spiss, akse’; jamfør di- (1 og pol (1

Tyding og bruk

  1. kombinasjon av ein positiv og ein negativ pol med like stor elektrisk ladning (i eit atom eller molekyl)