Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

dioksin

substantiv inkjekjønn

Opphav

av di- (1; oks- i oksygen og -in (3

Tyding og bruk

samnemning for ei gruppe klorhaldige, giftige og seint nedbrytelege stoff som blir brukte som ugrasmiddel, og som blir spreidde frå søppelforbrenningsanlegg
Artikkelside

di- 1

prefiks

Opphav

av gresk dis ‘dobbelt, to gonger’

Tyding og bruk

prefiks (1) med tyding to-, dobbel-;
i ord som diftong og dioksin
Artikkelside