Avansert søk

781 treff

Nynorskordboka 781 oppslagsord

dette 2

detta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt detta

Tyding og bruk

  1. falle;
    ramle
    Døme
    • dette ned av taket;
    • håret dett av;
    • det datt ei tung bør av meg;
    • dette over ende
  2. kome brått og uventa eller planlaust
    Døme
    • orda datt ut av han;
    • historiene kom dettande

Faste uttrykk

  • dette av lasset
    ikkje greie å halde følgje;
    bli etter
  • dette frå kvarandre
    falle frå kvarandre;
    gå sund
    • huset dett nesten frå kvarandre

dette 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þetta; opphavleg av det (2

Tyding og bruk

inkjekjønn av denne

skikkeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skikkelege folk
    • brukt som adverb:
      • fare skikkeleg åt
  2. som det skal vere;
    god eller stor nok
    Døme
    • ein skikkeleg gard;
    • få skikkeleg løn
  3. brukt som adverb: veldig, særs
    Døme
    • ein skikkeleg bra innsats;
    • dette vil gå skikkeleg gale

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire

gå på trynet

Tyding og bruk

Sjå: tryne
  1. Døme
    • skeiseløparen gjekk på trynet i svingen
  2. dumme seg ut
    Døme
    • gå på trynet i selskapslivet

tufte 2

tufta

verb

Tyding og bruk

  1. lage tuft (1, 2) til ein bygning;
    Døme
    • huset er tufta på berg;
    • no skal dei til å tufte
  2. ha som grunnlag eller opphav;
    Døme
    • partiet er tufta på liberale idear;
    • dette tuftar på ei mistolking

tryne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt trýni

Tyding og bruk

  1. langstrekt snute på visse dyr
    Døme
    • grisen stikk trynet i søla
  2. Døme
    • bli kvit i trynet;
    • få eit slag midt i trynet;
    • eg vil ikkje sjå trynet på ho

Faste uttrykk

  • gå på trynet
  • heilt på trynet
    svært dumt eller dårleg;
    bak mål, idiotisk
    • vedtaket er heilt på trynet
  • ikkje tole trynet på
    ikkje fordra;
    mislike, avsky (2
    • slike folk toler eg ikkje trynet på
  • slag i trynet
    uventa uhell eller nederlag
    • forslaget er eit slag i trynet for bønder over heile landet
  • tøff i trynet
    med sjølvsikker framtoning;
    eplekjekk
    • dei var ikkje like tøffe i trynet etter tapet

tryllemiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. middel til å trylle (2) med
  2. metode som skal gjere underverk
    Døme
    • det finst ikkje noko tryllemiddel mot dette

tekstavsnitt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av ein tekst (1), skild ut med mellomrom før neste del av teksten eller med innrykk før første setning;
Døme
  • du bør skrive om dette tekstavsnittet

sytten 2

interjeksjon

Tyding og bruk

Døme
  • fy sytten!
  • det var da som sytten!
  • kva sytten har dette med meg å gjere?

Faste uttrykk

  • gje sytten i
    ikkje bry seg om;
    vere likeglad med