Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

destruere

destruera

verb

Opphav

av latin de- og struere ‘byggje’

Tyding og bruk

bryte ned, gjere til inkjes;

øydeleggje (1)

Døme

destruere plast

destruksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å destruere;

nedbryting, øydelegging, oppløysing

Døme

destruksjon av spesialavfall

destroyer

substantiv hankjønn

Uttale

destråiˊer

Opphav

av engelsk destroy ‘øydeleggje’; same opphav som destruere

Tyding og bruk

fartøy som blir brukt til å uskadeleggjere torpedobåtar;