Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

dedisere

dedisera

verb

Uttale

dediseˊre

Opphav

av latin dedicare ‘innvie’

Tyding og bruk

skriftleg tileigne ei bok eller liknande til noko eller nokon som heiders- eller veneteikn

Døme

boka er dedisert til barna

dedikere

dedikera

verb

Uttale

dedikeˊre

Opphav

same opphav som dedisere

Tyding og bruk

tilpasse for eit visst føremål
Døme
- datasystemet er spesielt dedikert behova i etaten
vie eller bruke til noko visst
Døme
- dedikere livet sitt til kamp for rettferd

Faste uttrykk

dedikere seg
vie evnene og tida si til noko
dedikere seg ordentleg til arbeidet sitt;
eg har dedikert meg til musikken

tileigne

tileigna

verb

Tyding og bruk

Døme

tileigne nokon ei bok

Faste uttrykk

tileigne seg
gjere til sitt;
skaffe seg;
ta, vinne;
eigne til seg
tileigne seg aksjar;
ho tileignar seg erfaring;
dei tileigna seg ny kunnskap

dedikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av dedisere

Tyding og bruk

det å dedisere
Døme
- dedikasjonar var vanlegare før i tida
skriven tileigning i ei bok eller anna verk
Døme
- forfattaren gav meg boka med dedikasjon
det å vere dedikert;
innleving
Døme
- vise dedikasjon til arbeidet sitt