Avansert søk

278 treff

Nynorskordboka 278 oppslagsord

bu 3

verb

Opphav

norrønt búa

Tyding og bruk

  1. ha heimen sin (på ein stad);
    ha fast tilhald;
    halde til
    Døme
    • bu i byen;
    • ha ein stad å bu;
    • bu i lag;
    • dei fleste her i landet bur godt
  2. finnast (i ein person);
    skjule seg
    Døme
    • det bur mykje i han;
    • det bur eit farleg temperament i henne
  3. gjere klar;
    førebu
    Døme
    • dei tilsette er budde til å gå til streik

Faste uttrykk

  • bu seg
    førebu seg
    • bu seg på å møte konfliktar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta

bu 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt búð

Tyding og bruk

  1. lite, enkelt hus til å vere i mellombels eller ein (mindre) del av året;
    lite hus til særskilt føremål
  2. lite hus eller rom til å lagre mat, utstyr og liknande
  3. (større) opplagsstad
      • som etterledd i ord som
      • tollbu
  4. lite hus der noko blir seld
  5. Døme
    • fem dagar i bua

bu 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. nemning for eigedom, rettar og plikter som rettsleg høyrer i hop
    Døme
    • gjere opp eit bu;
    • skifte buet

Faste uttrykk

  • setje bu
    skaffe seg ein heim;
    busetje seg
    • dei sette bu på eit småbruk
  • sitje i uskifta bu
    (førebels) overta arven etter ektefelle utan å skifte (2, 5) med livsarvingane

bu 4

interjeksjon

Opphav

av engelsk boo, lydord

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje misnøye;
jamfør bue

bue

bua

verb

Tyding og bruk

Døme
  • publikum bua for det dårlege spelet

torgbu

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bu (1, 4) på eit torg der ein sel varer

strandbu, strandabu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -bu (1

Tyding og bruk

person frå Strand i Ryfylke

stordabu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -bu (1

Tyding og bruk

person frå Stord

sirabu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -bu (1

Tyding og bruk

person frå Utsira i Rogaland

sivilisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av sivilisere

Tyding og bruk

  1. høgt utvikla samfunns- og kulturform
    Døme
    • sivilisasjonen vår er framfor alt bygd på kunnskap
  2. i bunden form eintal: den siviliserte verda
    Døme
    • bu langt borte frå sivilisasjonen
  3. form eller måte kulturen til eit folk, ei gruppe eller ein periode ovrar seg;
    utviklingssteg, kulturform
    Døme
    • dei primitive sivilisasjonane