Avansert søk

278 treff

Nynorskordboka 278 oppslagsord

bu 3

verb

Opphav

norrønt búa

Tyding og bruk

  1. ha heimen sin (på ein stad);
    ha fast tilhald;
    halde til
    Døme
    • bu i byen;
    • ha ein stad å bu;
    • bu i lag;
    • dei fleste her i landet bur godt
  2. finnast (i ein person);
    skjule seg
    Døme
    • det bur mykje i han;
    • det bur eit farleg temperament i henne
  3. gjere klar;
    førebu
    Døme
    • dei tilsette er budde til å gå til streik

Faste uttrykk

  • bu seg
    førebu seg
    • bu seg på å møte konfliktar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta

bu 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt búð

Tyding og bruk

  1. lite, enkelt hus til å vere i mellombels eller ein (mindre) del av året;
    lite hus til særskilt føremål
  2. lite hus eller rom til å lagre mat, utstyr og liknande
  3. (større) opplagsstad
      • som etterledd i ord som
      • tollbu
  4. lite hus der noko blir seld
  5. Døme
    • fem dagar i bua

bu 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. nemning for eigedom, rettar og plikter som rettsleg høyrer i hop
    Døme
    • gjere opp eit bu;
    • skifte buet

Faste uttrykk

  • setje bu
    skaffe seg ein heim;
    busetje seg
    • dei sette bu på eit småbruk
  • sitje i uskifta bu
    (førebels) overta arven etter ektefelle utan å skifte (2, 5) med livsarvingane

bu 4

interjeksjon

Opphav

av engelsk boo, lydord

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje misnøye;
jamfør bue

bue

bua

verb

Tyding og bruk

Døme
  • publikum bua for det dårlege spelet

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

inst

adjektiv

Opphav

norrønt innarst, innst; av inn (2 og indre (2

Tyding og bruk

som ligg lengst eller djupast inne
Døme
  • inste rommet i korridoren;
  • ta inste leia;
  • inste enden av vatnet;
  • sine inste tankar
  • brukt som adverb
    • bu inst i fjorden;
    • du må liggje inst;
    • inst inne var dei sjuke av misunning

bygg 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av byggje (1

Tyding og bruk

  1. bygning, bru eller annan type konstruksjon som er under oppføring
    Døme
    • arbeide på eit bygg
  2. mindre hus, bu
    Døme
    • bygget er lafta etter gammal byggjeskikk
  3. større bygning
    Døme
    • bygget rommar ei rekkje funksjonar
  4. brukt som etterledd om del av bygning

Faste uttrykk

  • bygg og anlegg
    verksemd som omfattar oppføring, vedlikehald og ombygging av blant anna bygningar, vegar og industrianlegg

rorbu

substantiv hokjønn

Opphav

av ror (1

Tyding og bruk

  1. bu til husvære for fiskarar i eit fiskevær
  2. fritidsbustad innreidd i rorbu (1) eller i bustad ved sjøen som liknar ei rorbu (1);
    jamfør rorbuferie

stolpebu

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bu (1, 1) som står på stolpar, til dømes eit stabbur