Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

brim

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brim

Tyding og bruk

hardt bårebrot mot land;

Døme

brim og brot

brime

brima

verb

Tyding og bruk

om sjø: brytast eller bli opprørt mot land

prim 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

eldre brim, truleg av ei rot med tyding ‘syde, koke’

Tyding og bruk

mysost framstilt ved inndamping av myse og fløyte

Døme

ferskt brød med prim