Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

brevveksle

brevveksla

verb

Tyding og bruk

utveksle brev;

Døme

dei brevveksla i mange år

korrespondere

korrespondera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå mellomalderlatin correspondere, av latin con- og respondere ‘svare’; jamfør ko-

Tyding og bruk

brevveksle
Døme
- dei korresponderte med folk frå heile landet
om samferdselsmiddel: gå slik at rutetidene høver saman
Døme
- bussen korresponderer med ferja
svare til kvarandre;
samsvare
Døme
- dette korresponderer dårleg med det du sa i går

Faste uttrykk

korresponderande medlem
medlem utan fulle rettar

brevskiftast

verb

Tyding og bruk

brevbyte

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør byte (

Tyding og bruk

det å brevveksle;

brevveksling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å brevveksle;