Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

brekkmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

legemiddel som gjer at ein kastar opp;

jamfør brekke seg

vomitiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk vomitif, av vomir ‘spy’; jamfør vomere

Tyding og bruk

middel som får ein til å kaste opp;