Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

bravur

substantiv hankjønn

Uttale

bravuˊr

Opphav

gjennom fransk bravoure, frå italiensk ‘mot, dugleik’; same opphav som bravo (2

Tyding og bruk

overtydande dugleik;
god teknikk
Døme
  • utføre noko med bravur
Artikkelside

panasj

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin penna ‘fjør’

Tyding og bruk

  1. stil;
    bravur, eleganse
    Døme
    • ho kler seg med fransk panasj
  2. fjørbusk (på hjelm)
Artikkelside

bravurnummer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teknisk krevjande nummer (2) som blir utført med bravur
Døme
  • pianisten spela bravurnummeret sitt som ekstranummer
Artikkelside