Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

bobsleigh

substantiv hankjønn

Uttale

båbˊslei

Opphav

frå engelsk , av bob ‘stutt kjelke’ og sleigh ‘slede’

Tyding og bruk

tung, låg og brei kjelke med rattstyring for to eller fleire personar for køyring i spesialbygde isbaner;
jamfør bobsleighbane
konkurranseidrett der ein køyrer bobsleigh (1)

toarbob

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bobsleigh (1) for to personar

bob 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk kortform av bobsleigh

Tyding og bruk

bobsleigh (1)
Døme
- ha plass lengst bak i boben
bobsleigh (2)
Døme
- ta medalje i bob;
- stille med OL-lag i bob

bobsleighbane

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

spesialbygd isbane til bobsleigh

firarbob

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bobsleigh (1) for fire personar