Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
bergensar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
bergenˊsar
Tyding og bruk
person frå Bergen
Artikkelside
kav
3
III
adverb
Opphav
frå
norrøne
samansetningar
som
kafhlaðinn
‘søkklasta’
Tyding og bruk
heilt, fullstendig
Døme
snakke kav bergensar
;
treet var kav rote
Artikkelside
-ar
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
-ari
;
opphavleg
frå
latin
-arius
Tyding og bruk
etterledd brukt til å lage substantiv som nemner yrke eller utøvar
;
i ord som
bakar
,
domar
,
fiskar
og
klokkar
etterledd brukt til å lage substantiv som nemner ting, reiskap eller apparat
;
i ord som
haldar
,
spreiar
og
visar
etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggjarnamn
;
i ord som
berlinar
og
bergensar
etterledd som lagar substantiv av talord
;
i ord som
einar
,
tiar
og
tolvar
Artikkelside