Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 61 oppslagsord

belte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Tyding og bruk

  1. reim, band (1, 3) som tener til å halde noko fast eller i hop;
    Døme
    • bruke både belte og selar på buksa
  2. band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel; jamfør bilbelte og setebelte
  3. (smalare eller breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate eller ein masse
    Døme
    • eit belte med barskog
  4. Døme
    • det varme beltet
  5. i matematikk: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
  6. endelaust band (1, 4) (av stålplater) som ymse slag køyretøy går på;
  7. i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
    Døme
    • blått, grønt belte i judo

Faste uttrykk

  • ha svart belte i
    • ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
    • i overført tyding, ironisk: vere svært dugande til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
    • i overført tyding: feigt åtak
  • stramme/spenne (inn) beltet
    leve meir nøysamt

belle

bella

verb

Opphav

norrønt bella ‘våge, stå imot’

Tyding og bruk

  1. halde ut;
    Døme
    • ho beller ikkje varmen

pulsbelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

belte til å feste rundt brystkassa med elektrodar som registrerer hjarterytmen
Døme
  • han las av resultata frå pulsbeltet etter løpeturen

patronbelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

belte til å bere patroner (1 i

oljebelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

belte (4) av olje (1, 1) (på vatn)
Døme
  • det laga seg eit oljebelte frå den grunnstøytte tankaren

livreim

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reim eller smalt belte til å ha rundt livet

Faste uttrykk

  • stramme/spenne inn livreima
    leve meir nøysamt

stramme/spenne (inn) beltet

Tyding og bruk

leve meir nøysamt;
Sjå: belte

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt
    Døme
    • ha eit belte om livet;
    • ro om holmen;
    • sveipe om seg;
    • slå om seg;
    • båten kom om neset;
    • verne om noko
  2. over, gjennom, via
    Døme
    • leggje vegen om Hamar
  3. ved sida av
    Døme
    • side om side;
    • par om par
  4. med omsyn til, når det gjeld
    Døme
    • snakke om noko;
    • bli samde om noko;
    • trongt om plassen
  5. som er med på eller tek del i
    Døme
    • dei er mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • om dagen;
    • om sommaren;
    • før om åra;
    • her om dagen;
    • om ei veke;
    • han er ikkje lenge om det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Døme
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bere om posten;
    • sjå seg om;
    • høyre seg om
  8. brukt som adverb: i ei anna lei;
    på ein ny måte
    Døme
    • leggje om;
    • sy om ein kjole;
    • skape seg om;
    • venstre om;
    • vende om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • om einannan
    hulter til bulter;
    samanblanda
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • om kvarandre
    hulter til bulter;
    samanblanda
    • bøkene står om kvarandre
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
  • vere om seg
    brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • år om anna
    eit og anna år
  • året om
    året rundt, heile året

mitra

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘hovudband, belte’

Tyding og bruk

høg bispelue med form som ein spissboge, brukt mellom anna i den katolske kyrkja

leplantning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

belte av tre eller buskar som skal verne hus, vegar, nytteplanter eller liknande