Avansert søk

102 treff

Nynorskordboka 102 oppslagsord

avfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt affall ‘verditap, avslag’, opphavleg ‘noko som har falle av’; jamfør tysk Abfall

Tyding og bruk

(verdilause) restar frå industri, hushald eller liknande;
Døme
  • avfall frå slakting;
  • kaste avfallet i søppelrommet

sekundærmetall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

metall som er smelta om av avfall av metall;

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse, klemme;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst

separere

separera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. skilje ut frå;
    skilje åt
    Døme
    • separere papir frå anna avfall
  2. skilje eit stoff frå eit anna i separator;
    Døme
    • separere mjølka
    • brukt som adjektiv:
      • separert mjølk
  3. formelt oppheve samlivet mellom ektemakar før den endelege skilsmissa
    Døme
    • dei er komne fram til at dei vil separerast
    • brukt som adjektiv:
      • skilde og separerte menn

Faste uttrykk

rusk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ruske

Tyding og bruk

  1. avfall, skrap, skrot;
    Døme
    • sjokoladepapir og anna rusk
  2. støvkorn eller annan liten partikkel
    Døme
    • få rusk i forgassaren;
    • eg fekk eit rusk i auget

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen

reinse

reinsa

verb

Opphav

norrønt hreinsa; av rein (3

Tyding og bruk

  1. gjere rein;
    fjerne skit, avfall eller uynskte partiklar med å vaske, pusse, bruke kjemiske middel eller liknande
    Døme
    • reinse ein motor;
    • reinse dressen;
    • ho reinsa såret og la på eit plaster
  2. fjerne eller skjere vekk uynskte delar
    Døme
    • reinse fisk;
    • dei brukte heile ettermiddagen på å reinse blåbæra
  3. gjere fri for mistanke, vanære, vonde tankar, synd eller liknande
    Døme
    • ein tur ut i naturen reinsar sinnet;
    • reinse si sjel

Faste uttrykk

  • reinse lufta
    få slutt på trykt stemning;
    snakke ut
    • vi fekk endeleg reinsa lufta etter krangelen sist veke
  • reinse opp
    gjere reint;
    rydde opp
    • dei reinsar opp langs kysten etter oljeutsleppet
  • reinse språket
    gjere språket fritt for uynskte element;
    drive målrøkt
    • dei vil reinse språket for påverknaden frå engelsk
  • reinse ut
    skilje ut;
    fjerne
    • reinse ut CO2

rask 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. verdilaus ting;
    Døme
    • desse skoa er berre noko rask

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen

radioaktiv

adjektiv

Tyding og bruk

om grunnstoff: som sender ut partiklar og elektromagnetisk stråling som oppstår når eit atom blir spalta
Døme
  • radioaktive stoff;
  • radioaktiv bombe

Faste uttrykk

  • radioaktiv stråling
    stråling frå atomkjerne som kan vere helseskadeleg
  • radioaktivt avfall
    rest av radioaktivt materiale som er danna i til dømes ein kjernereaktor, og som kan vere ein fare for miljøet
  • radioaktivt nedfall
    radioaktive stoff som er slopne ut i lufta, til dømes ved atomsprenging, atomulykker eller liknande, og som så fell ned på jorda, og er skadelege for miljøet

nyttiggjere

nyttiggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

Døme
  • nyttiggjere søppel og anna avfall

Faste uttrykk

  • nyttiggjere seg
    bruke noko slik at ein har nytte (1, 1) av det
    • vi må nyttiggjere oss ressursane i havet

dunge 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med dyngje (1

Tyding og bruk

  1. ihopsamla haug (2)
    Døme
    • kaste noko i ein dunge;
    • snøen var brøyta opp i store dungar
  2. avfallshaug
    Døme
    • dungen med avfall vart liggjande
  3. Døme
    • ein dunge med folk;
    • ein dunge med gode låtar

Faste uttrykk