Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

auskar, ausekar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ause (, 1) til å ause vatn ut av ein båt med;

pøs

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk pütse ‘ausekar’

Tyding og bruk

spann, bytte