Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
126 treff

Nynorskordboka 126 oppslagsord

atomnummer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nummer som eit grunnstoff (1) har i periodesystemet, og som gjev talet på proton i kjernen i atomet
Artikkelside

tellur

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin tellurium; av latin tellus ‘jorda’

Tyding og bruk

gråkvitt, halvmetallisk grunnstoff (1) med atomnummer 52;
kjemisk symbol Te
Artikkelside

sølv, sylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Tyding og bruk

  1. edelt og glinsande kvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Døme
    • reint sølv
  2. legering (2) av sølv (1) og anna metall nytta til å lage ulike gjenstandar
    Døme
    • ei mugge i sølv
  3. gjenstand i sølv (2)
    Døme
    • sølv er populært hos antikvitetshandlarane
  4. nest beste prestasjon
    Døme
    • ho fekk sølv i NM
  5. om eldre forhold: betalingsmiddel;
    rikdom, pengar
    Døme
    • han betalte tre lodd sølv
  6. farge som liknar sølv (1);
    kvitleg, glinsande farge
    Døme
    • ein sykkel i blått og sølv;
    • månen skein som sølv

Faste uttrykk

  • havets sølv
  • tale er sølv, men tagnad er gull
    det er ofte betre å teie enn å seie noko
Artikkelside

seaborgium

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til den amerikanske kjernekjemikaren G.T. Seaborg 1912–1999

Tyding og bruk

syntetisk, radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 106;
kjemisk symbol Sg
Artikkelside

uran

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin, av planetnamnet Uranus, av gresk uranos ‘himmel’

Tyding og bruk

radioaktivt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92;
kjemisk symbol U

Faste uttrykk

  • opprikt uran
    uran med større innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, som mellom anna blir brukt som brensel i kjernereaktorar og til å framstille atomvåpen
    • høgt opprikt uran;
    • ubåten har opprikt uran i reaktoren
  • utarma uran
    uran som har mindre innhald av isotopen (1 235U i forhold til naturleg uran, og som er eit biprodukt av prosessen med å rike opp uran til kjernekraft eller atomvåpen
    • utarma uran er mindre radioaktivt enn naturleg uran
Artikkelside

tenness

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til delstaten Tennessee i USA

Tyding og bruk

kunstig framstilt, radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 117;
kjemisk symbol Ts
Artikkelside

terbium

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på funnstaden Ytterby i Sverige

Tyding og bruk

svært mjukt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 65;
kjemisk symbol Tb
Artikkelside

tantal

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til den greske segnfiguren Tantalos

Tyding og bruk

hardt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 73;
kjemisk symbol Ta
Artikkelside

vismut

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

raudleg eller sølvkvitt, sprøtt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 83;
kjemisk symbol Bi
Artikkelside

selen

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylaging av gresk selene ‘måne’

Tyding og bruk

gråleg, ikkje-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 34;
kjemisk symbol Se
Artikkelside
Side 1 av 13