Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

aspirere

aspirera

verb

Uttale

aspireˊre

Opphav

av latin aspirare ‘puste til noko’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ande’

Tyding og bruk

streve, ha ambisjonar om, vere kandidat til
Døme
- aspirerande forfattar;
- aspirere mot det profesjonelle
i språkvitskap: uttale ein språklyd med ein tydeleg pustelyd etter (eller meir sjeldan) føre
Døme
- p, t og k er aspirerte lydar i norsk

Faste uttrykk

aspirere til
trå, streve, stunde etter (noko);
ha sjanse til å bli eller få (noko)
aspirere til ei stilling i departementet

aspirere til

Tyding og bruk

trå, streve, stunde etter (noko);

ha sjanse til å bli eller få (noko);

Døme

aspirere til ei stilling i departementet

aspirasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aspirasjoˊn

Tyding og bruk

det å aspirere;
særleg i fleirtal: ynske (1, strev;
ambisjonar
Døme
- ha aspirasjonar mot toppen
i språkvitskap: uttale av ein språklyd med ein tydeleg pustelyd (h-lyd)
Døme
- k i ‘ku’ har aspirasjon

aspirant

substantiv hankjønn

Uttale

aspiranˊt

Opphav

frå fransk; jamfør aspirere

Tyding og bruk

person som gjennomgår ei prøvetid
Døme
- bli oppteken som aspirant i musikkorpset, i utanrikstenesta
person som er interessert i eller søkjer ei stilling