Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
antikk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
antikˊk
Opphav
substantivering av
antikk
(
2
II)
Tyding og bruk
i
bunden form
eintal: den gresk-romerske tida (ca. 2000 f.Kr.–300 e.Kr) og kunst og kultur i denne tida
Døme
kunstskattar frå antikken
Artikkelside
antikk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
antikˊk
Opphav
gjennom
fransk
antique
;
frå
latin
antiquus
‘gammal’
Tyding og bruk
som gjeld, skriv seg frå antikken
Døme
antikk stil
;
dei antikke klassikarane
i
gammaldags
stil
;
gammal
Døme
eit antikt middagsservise
Artikkelside
prosodi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
pros
‘til, med’ og
ode
‘song’
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: (lære om) fonetiske fenomen som omfattar rekkjer av språklydar (
til dømes
stavingar og ord),
mellom anna
trykk og tonelag
lære om (antikk) versekunst: verselære bygd på stavingslengd
Artikkelside
element
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
elementum
‘grunnemne, grunnsetning’
Tyding og bruk
i kjemi:
grunnstoff
(1)
i antikk naturvitskap:
grunnemne
,
urstoff
del av eit heile
;
grunndel
,
ingrediens
,
komponent
Døme
setje opp hus av prefabrikkerte element
;
dei ulike elementa i forteljinga
;
eit forstyrrande element i saka
særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
Døme
destruktive element
;
ytterleggåande element
særleg i fleirtal: naturkrefter
Døme
stri mot elementa
i
fysikk
: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar
;
del av elektrisk
batteri
(4)
i matematikk: del av ei
mengd
(2)
Faste uttrykk
dei fire elementa
jord, vatn, luft og eld
det våte element
vatn, væske
;
sjø, hav
i sitt rette element
i sitt naturlege miljø
;
der ein liker seg
Artikkelside
gullalder
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gullaldr
;
frå
latin
Tyding og bruk
i antikk dikting: første og lykkelegaste tidbolken for menneska
blømingstid
(2)
Døme
ein gullalder i norsk dikting
;
kunsten opplever ein gullalder
Artikkelside
frygisk skala
Tyding og bruk
særskild
skala
(1)
i gresk antikk
eller
i kyrkjeleg mellomalder brukt i musikk
;
Sjå:
frygisk
Artikkelside
by på
Tyding og bruk
Sjå:
by
tilby mat eller drikk
Døme
by på kaffi
føre med seg
;
ha (eit visst trekk)
Døme
arbeidet baud på store utfordringar
;
byen baud på eit pulserande liv
gje
bod
(3)
på
Døme
by på ein antikk vase
Artikkelside
frygisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld det gamle Frygia i Vesleasia
Faste uttrykk
frygisk lue
mjuk, kjegleforma lue med øyrelappar og frambøygd topp
frygisk skala
særskild
skala
i gresk antikk
eller
i kyrkjeleg mellomalder brukt i musikk
Artikkelside
by
2
II
,
byde
byda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bjóða
Tyding og bruk
gje ordre om å gjere noko
;
gje pålegg om
;
påby
Døme
gjere det som lova byr
føre fram helsing
eller liknande
Døme
by velkomen
gje tilbod om
;
invitere til å bli med
Døme
by nokon drikke
;
dei vart bodne til bords
vere villig til å betale
;
gje pristilbod
Døme
by 100 kroner for kniven
Faste uttrykk
by av
nekte, avslå
by fram
setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
by fram eit fat med kaker
stille til rådvelde
kvalitetar som berre bygdene kan by fram
leggje fram for sal
biletet vart bode fram til sal
by imot
vekkje mothug
eller
kvalme
maten baud han imot
by inn
invitere
by inn til kyrkjekonsert
by opp
be nokon om å danse (med seg)
;
engasjere
han baud opp til dans
drive opp prisen med høgare
bod
by over
gje eit høgare
bod
by på seg sjølv
la andre ta del i eigne tankar og kjensler
;
syne fram personlegdomen sin
by på
tilby mat eller drikk
by på kaffi
føre med seg
;
ha (eit visst trekk)
arbeidet baud på store utfordringar
;
byen baud på eit pulserande liv
gje
bod
på
by på ein antikk vase
by seg fram
gjere seg attraktiv for bruk
;
stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflater
;
næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
by seg
oppstå
;
melde seg
nytte høvet når det byr seg
;
det baud seg betre sjansar for arbeid i byen
;
ta det som byr seg
seie seg villig
ho baud seg til å følgje han
by til
byrje
plantene baud til å vekse
gjere seg klar til
by til kamp
by under
gje eit lågare
bod
by ut
gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste
eller liknande
dei baud ut odelsjord til sal
takk som byr
brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding
eller liknande
Artikkelside
antikisere
antikisera
verb
Vis bøying
Uttale
antikiseˊre
Opphav
av
antikk
(
2
II)
Tyding og bruk
etterlikne eldre stil, særleg antikken
;
arkaisere
Døme
ein antikiserande stil
teknikk
(2)
innan maling
og liknande
for å få nye ting til å sjå gamle ut
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100