Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
181 treff
Nynorskordboka
181
oppslagsord
alltid
adverb
Opphav
av
lågtysk
alletit
Tyding og bruk
jamt, støtt
;
kvar gong
Døme
det er alltid nokon heime der
;
alltid vere tidleg ute
gjerne
(
2
II)
, nok,
sakte
(
1
I)
Døme
det blir alltid ei råd
Faste uttrykk
for alltid
i all framtid
Artikkelside
vere
3
III
vera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vera
Tyding og bruk
finnast, eksistere
;
om person: leve
Døme
det er ikkje meir mat i kjøleskapet
;
det var ein gong ein konge
;
hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss
;
han er ikkje meir
halde til på ein stad
;
opphalde seg
;
kome
Døme
ha ein stad å vere
;
dei var i utlandet
;
bli verande lenge på ein stad
;
eg skal vere der heile dagen
;
sommaren er her
;
vere ute ein augeblink
;
dei har vore på tur
;
eg er straks attende
;
han var nettopp innom
gå føre seg
;
hende
Døme
møtet er i neste veke
;
fredag i veka som var
stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg
eller liknande
Døme
vere saman om noko
;
ho var i femtiårsalderen
;
kvar er du i arbeidet?
(opphavleg) høyre heime
;
kome frå
Døme
eg er frå Moss
;
hytta var frå sekstitalet
bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid
;
ikkje bli rørt eller gjort noko med
Døme
det kan vere til i morgon
;
la dei vere i fred!
brukt i
konjunktiv
(1)
:
fred vere med deg!
fare fram
;
stelle seg
Døme
ein god måte å vere på
;
korleis er det med deg?
det er som eg seier
;
vere for ei sak
;
vere imot eit framlegg
;
vere med på noko
;
ver så snill!
brukt i
konjunktiv
(1)
ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
vilje seie
;
føre med seg
Døme
ho har alltid visst kva arbeid er
brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
Døme
eit ord er eit ord
;
ein amerikanar er ein amerikanar
brukt som
kopula
: kunne bli klassifisert eller omtalt som
Døme
vere eit barn
;
dei var arbeidarar
;
han var flygar
;
vere fleire om noko
;
vere frisk
;
ho var på gråten
;
dei var heldige
;
kjolen er raud
;
det var god kaffi!
tråden var av ull
;
klokka er fem
;
vindauget er ope
;
straumen er på
brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
Døme
det var Alf som sa det
;
det er torsk som er best
;
kva er det som står på?
det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand
;
jamfør
ha
(
2
II
, 13)
Døme
dei var komne
;
ho er vakna
;
han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Døme
ho er nemnd
;
dei er sett
;
det var laga i går
Faste uttrykk
har vore
etter
substantiv
eller
namn: tidlegare
;
som var
;
forkorta
h.v.
statsråd har vore
;
stortingspresident har vore
la vere
ikkje bry seg om
;
halde seg unna
;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere
;
dei lét vere å reise
vere eller ikkje vere
eksistere eller ikkje eksistere
;
overleve eller ikkje
forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere
;
livsviktig sak
;
liv eller død
skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
vere til
finnast, eksistere
vere ved
vedgå
(1)
, innrømme
gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
vere i ferd med
;
halde på
(2)
vi er ved å bli gamle
Artikkelside
sjølvironi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ironi
som ein rettar mot seg sjølv
;
det å kunne sjå kritisk og humoristisk på seg sjølv
Døme
ho har alltid hatt mykje humor og sjølvironi
Artikkelside
sendar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sende
(
3
III)
Tyding og bruk
person, institusjon
eller liknande
som sender noko frå seg,
til dømes
ein gjenstand
;
avsendar
;
motsett
mottakar
(1)
person eller institusjon som ytrar noko retta mot ein
mottakar
(2)
Døme
sendaren veit ikkje alltid om bodskapen når fram til mottakaren
apparat eller anlegg som sender ut (elektriske eller digitale) signal
;
motsett
mottakar
(3)
som etterledd i ord som
GPS-sendar
naudpeilesendar
radiosendar
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
sjå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjá
;
jamfør
sett
(
4
IV)
Tyding og bruk
oppfatte med auga
;
oppdage, leggje merke til, bli var
Døme
eg ser ikkje uten briller
;
kan du sjå hunden der borte?
brått såg eg noko på vegen framfor meg
;
ho såg seg sjølv i spegelen
;
eg har ikkje sett nokon
vende blikket mot
;
kike
(
1
I)
,
stire
Døme
sjå der, no regnar det
;
dei ser ein film
;
har du sett intervjuet i avisa?
ho såg gjennom vindauget
;
vi fer og ser den nye utstillinga
forstå
(1)
,
skjøne
;
innsjå
Døme
han kunne ikkje sjå problemet
;
ho er rik, kan du vel sjå
;
der ser du korleis det går
;
så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
få lære eller oppleve, erfare
;
finne
(
5
V
, 1)
, oppdage
;
kome fram til
Døme
vi får sjå korleis det går
;
denne fuglen er noko vi sjeldan ser her
;
vi ser heimbyen vår på ein annan måte no
;
eg skjønar ikkje kva du ser i henne
;
du skal sjå det går nok bra
tenkje etter, fundere
Døme
la meg sjå, det er femten år sidan i år
vilje
(
2
II
, 1)
,
ynskje
(1)
;
føretrekkje
Døme
eg ser helst at du går
;
dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
treffe
(1)
, møte
;
vere saman med
Døme
dei såg kvarandre ofte
;
når skal du sjå han igjen?
betrakte eller døme frå ein bestemt synsvinkel
Døme
stort sett er folk hyggelege
;
samla sett er resultata betre i år
;
han ser alltid ting på sin eigen måte
;
isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar
;
han såg seg sjølv som ein helt
;
generelt sett er laget betre i år
leggje positivt merke til
;
vise forståing,
anerkjenne
(3)
Døme
leiaren var flink til å sjå dei tilsette
;
ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne
;
ein god lærar ser elevane sine
Faste uttrykk
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
;
ikkje rekne med
;
ignorere
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
sett bort frå far, kven kjem i bryllupet?
sjå an
vurdere noko er tid føre ein gjer ein avgjerd
;
tenke nærare over
;
avvente
vi ser an situasjonen
;
vi såg det an nokre dagar
;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg
;
lat oss sjå vêret an først
;
vi må sjå an folka våre
sjå etter
passe på nokon eller noko
eg ser etter tinga hans medan er vekke
;
ho ser etter tantabarna sine i helga
leite etter nokon eller noko
jeg ser etter fjernkontrollen
;
vi såg etter sopp
sjå for seg
førestille seg
;
kalle fram i medvitet
han ser for seg eit stort flott hus
;
eg såg andletet ditt for meg i draume
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå innom nokon
besøke nokon (kort)
;
slå av ein prat
ho såg innom meg på laurdag
sjå ned på nokon
kjenne seg betre enn nokon
;
forakte
ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
sjå opp
ver merksam
;
pass på!
sjå opp!
sjå opp for takras
;
du må sjå opp for lause trådar
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
sjå over
kontrollere noko
kan du sjå over rekneskapen?
sjå på
granske, undersøke
;
vurdere
advokaten skal sjå på saka
;
dette er noko vi må sjå nøye på
kaste eit blikk på
;
ta i augesyn
vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
han såg så vidt på henne
sjå seg nøydd/tvungen til
måtte gjere noko
regjeringa såg seg nøydd til å gå av
;
dei såg seg tvungne til å forlate hus og heim
sjå seg om/omkring/rundt
leite etter noko eller nokon
dei ser seg om etter ein ny stad å bu
;
ho ser seg omkring etter brillene
kike rundt seg
dei ser seg om på det nye kontoret
reise rundt
han vil sjå seg litt rundt i landet
sjå seg råd/i stand til
kunne eller ha høve til å gjere noko
i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie
;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
sjå seg føre
gå varsamt
;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
sjå seg ut
velje ut
ho har sedd seg ut ein ny sofa
sjå til
passe på
;
ha tilsyn med, syte for
eg ser til dyra
;
du må sjå til at gjestene får mat
ta fatt på
;
setje i gang med
no får vi sjå til å byrje arbeidet
sjå ut
ha ein bestemt framtoning
;
framstå
(2)
han ser flott ut i den dressen
;
du ser friskare ut i dag
;
det ser ut som vi kan dra no
;
sjå ut kandidatar til oppdraget
sjå ut som/til
gje inntrykk av
;
likne
han ser ut som ein liten engel
;
ho ser ut til å more seg
gje grunn til å tru at noko vil skje
det ser ut som det blir sol i morgon
vere … å sjå til
framstå på ein gjeven måte
han var flott å sjå til
;
ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til
Artikkelside
likskjorte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skjorte som ein avliden blir gravlagd i
Faste uttrykk
det er ikkje lommer i likskjorta
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan ta med seg jordisk gods når ein døyr
det er ikkje lommer i likskjorta, så eg deler alltid raust når eg kan
Artikkelside
veslefinger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
den ytste, minste fingeren på ei hand
Døme
høgre veslefinger
;
veslefingeren er ved sida av ringfingeren
Faste uttrykk
gje nokon veslefingeren
gje litt etter, slik at det fører til eit ynske om meir
;
jamfør
gjev ein fanden veslefingeren, tek han snart heile handa
i denne saka er det viktig at partiet ikkje gjev veslefingeren
gjev ein fanden veslefingeren, tek han snart heile handa
gjev ein litt etter i ei sak, kan motstandaren sjå det som eit høve til å be om meir
tvinne/snurre/sno nokon rundt veslefingeren
få nokon til å gjere kva det skal vere
;
herse med nokon
den nye eleven tvinna resten av klassa rundt veslefingeren
;
han snurrar meg rundt veslefingeren
;
han har alltid snodd foreldra rundt veslefingeren
Artikkelside
tid
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíð
Tyding og bruk
det som følgjer suksessivt etter kvarandre
;
fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
Døme
tida går
;
det var som om tida stod still
;
tida fell lang
;
korte, fordrive tida
;
det går over med tida
–
etter kvart
tidsrekning
Døme
austeuropeisk tid
òg i sms som
soltid
del av døgnet
Døme
i morgon på desse tider
òg i sms som
dagtid
nattetid
tidspunkt
,
augeblink
Døme
på same tid
–
i same augeblink, samtidig
;
alt til si tid
;
dette er ikkje tida for å krangle
;
det er tid for oss å gå
;
i rette tid
;
tida er inne
;
mi tid skal kome
;
før tida
–
før det er normalt el. rimeleg
tidsrom, stund (som noko varer)
Døme
ha fri, vente ein times tid
;
det tek kort tid, tek si tid
;
det er lang tid sidan
;
bli avbroten heile tida
–
støtt, ofte
;
ho er her heile tida
–
utan avbrot
;
ha tid på seg, på noko
;
ha tida for seg
;
ha dårleg, lita, god tid
;
vi har inga tid å kaste bort
;
få, ha tid til
;
sjå, ta seg tid til noko(n)
;
gje, ta seg god tid
–
ta det med ro
;
kaste bort, spille tida
;
gje nokon tid til å bli ferdig
;
få tid på seg
;
det er stutt tid att
;
vinne tid
;
nytte, trekkje ut tida
;
enno er det tid
;
tid er pengar
;
på lang(e) tid(er)
–
på lenge
;
vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
òg i sms som
arbeidstid
kontortid
målt tidsrom (som noko varer)
Døme
ta tida på noko(n)
;
ei god, sterk tid på 1500 m
;
fløyta gjekk for full tid
òg i sms som
speletid
vinnartid
tidsalder
,
periode
,
epoke
Døme
dei eldste tider
;
frå alders tid
;
i gamle tider
;
opp, ned gjennom tidene
;
før i tida, i si tid
–
før i verda
;
i komande tider
;
tider skal kome
;
til, i dei siste tider
;
den tid, den sorg
;
tidene skiftar
;
på Kristi tid
;
i mi tid som formann
;
mi tid er over, forbi
;
(over)leve si tid
;
vere føre si tid
;
ingen veit (leve)tida si
;
slutte, gå mens tida er god
–
før det er for seint
;
det var tider det!
all, heile si tid
;
i tider som desse
;
vår teknifiserte tid
;
harde, tronge tider
;
du slette tid!
tida er mogen
;
følgje med i tida
;
tankar i tida
;
den viktigaste oppgåva for, i tida
;
det går mot betre, lysare tider
;
gode tider
–
konjunkturar
;
alle tiders (beste) sjanse
òg i sms som
dyrtid
gamletid
glanstid
velmaktstid
i
grammatikk
:
tempus
Døme
tidene av verbet
Faste uttrykk
alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
for tida
no om dagen
;
forkorta
f.t.
gå ut av tida
døy
i mi tid
da eg var ung
;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag
;
hugs å snu i tide
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
før eller seinare
på tide
på rett tidspunkt
;
det at eit tidspunkt er kome
det er på tide å gå
på høg tid
no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode
;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
betal kontingenten i rett tid
til alle tider
alltid
til alle tider på døgnet
støtt
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til tider
av og til
;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert
Artikkelside
talefot
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
vere/kome på talefot
ha eller få eit så godt forhold til nokon at ein kan tale godt saman
dei er ikkje alltid på talefot
;
dei prøvde å kome på talefot med naboen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100