Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
189 treff
Nynorskordboka
189
oppslagsord
alltid
adverb
Opphav
av
lågtysk
alletit
Tyding og bruk
jamt, støtt
;
kvar gong
Døme
det er alltid nokon heime der
;
alltid vere tidleg ute
gjerne
(
2
II)
, nok,
sakte
(
1
I)
Døme
det blir alltid ei råd
Faste uttrykk
for alltid
i all framtid
Artikkelside
tore
2
II
,
torne
1
I
tora, torna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
brake og buldre av
tore
(
1
I)
Døme
lyne og
tore
;
det tora heile natta
;
han vart alltid redd når det tora
lage høg, buldrande og brakande lyd som av
tore
(
1
I)
Døme
elven tora nedover dalen
;
flya torar over oss
i
overført tyding
: tale høgt og rasande
;
agitere
sterkt,
refse
;
jamfør
toretale
Døme
tore
mot regjeringa
Artikkelside
kasse
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
;
av
latin
capsa
,
samanheng
med
capere
‘ta, romme’
Tyding og bruk
(oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast
eller liknande
av varierande storleik
;
stor
øskje
Døme
ei kasse øl
;
dei pakka bøkene i kasser
som etterledd i ord som
fuglekasse
sandkasse
vedkasse
noko som minner om forma av ei kasse
Døme
bilen er ei gammal kasse
;
bydelen er berre store kasser av betong
noko som omgjev eller beskytter noko
som etterledd i ord som
brystkasse
motorkasse
urkasse
rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
Døme
sitje i kassa
forråd av pengar
;
kassaapparat
, pengeskrin
Døme
ho tel opp kassa
;
dei stal av kassa
middel eller fond for medlemene i ein institusjon
eller
til samfunnsføremål
som etterledd i ord som
streikekasse
trygdekasse
Faste uttrykk
ebbe i kassa
lite pengar
;
pengemangel
det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
per/pr. kasse
som har pengar
som føler seg i form
;
som er i orden
ho kjenner seg ikkje per kasse i dag
;
uttalen er ikkje heil per kasse
;
ho er alltid per kasse når det gjeld mote
spytte i kassa
gje økonomisk støtte
;
spytte i børsa
fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet
Artikkelside
stoverein
,
stuerein
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om hund, katt
eller liknande
: som er eller held seg rein
;
reinsleg
(2)
Døme
selje
stovereine
kattungar
i
overført tyding
: godteken
;
god nok
Døme
hardingfela var ikkje alltid rekna som
stoverein
Artikkelside
tek
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kortform av
teknikk
Tyding og bruk
(oppøvd) evne til å gjere noko
;
dugleik
,
handlag
Døme
mekanikk har dei alltid hatt teken på
;
han har god tek på dansinga
;
eg har mista heilt teken
Artikkelside
sjå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjá
;
jamfør
sett
(
4
IV)
Tyding og bruk
oppfatte med auga
;
oppdage, leggje merke til, bli var
Døme
eg ser ikkje uten brillar
;
kan du sjå hunden der borte?
brått såg eg noko på vegen framfor meg
;
ho såg seg sjølv i spegelen
;
eg har ikkje sett nokon
vende blikket mot
;
kike
(
1
I)
,
stire
Døme
sjå der, no regnar det
;
dei ser ein film
;
har du sett intervjuet i avisa?
ho såg gjennom vindauget
forstå
(1)
,
skjøne
;
innsjå
Døme
han kunne ikkje sjå problemet
;
ho er rik, kan du vel sjå
;
der ser du korleis det går
;
så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
få lære eller oppleve, erfare
;
finne
(
5
V
, 1)
, oppdage
;
kome fram til
Døme
vi får sjå korleis det går
;
denne fuglen er noko vi sjeldan ser her
;
vi ser heimbyen vår på ein annan måte no
;
eg skjønar ikkje kva du ser i henne
;
du skal sjå det går nok bra
leggje positivt merke til
;
vise forståing for,
anerkjenne
(3)
Døme
leiaren var flink til å sjå dei tilsette
;
ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne
;
ein god lærar ser elevane sine
vilje
(
2
II
, 1)
,
ynskje
(1)
;
føretrekkje
Døme
eg ser helst at du går
;
dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
vere saman med
;
treffe
(1)
, møte
Døme
dei såg kvarandre ofte
;
når skal du sjå han igjen?
betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
Døme
stort sett er folk hyggelege
;
samla sett er resultata betre i år
;
han ser alltid ting på sin eigen måte
;
isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar
;
han såg seg sjølv som ein helt
;
generelt sett er laget betre i år
tenkje etter, fundere
Døme
la meg sjå, det er femten år sidan i år
Faste uttrykk
ikkje sjå ut
vere fæl å sjå på
huset ser ikkje ut etter brannen
;
rommet ditt ser ikkje ut
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
;
ikkje rekne med
;
ignorere
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
sjå an
vurdere noko ein tid føre ein tek ei avgjerd
;
tenkje nærmare over
;
avvente
vi ser an situasjonen
;
vi såg det an nokre dagar
;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg
;
lat oss sjå vêret an først
;
vi må sjå an folka våre
sjå etter
passe på nokon eller noko
eg ser etter tinga hans medan han er vekke
;
ho ser etter tantebarna sine i helga
leite etter nokon eller noko
eg ser etter fjernkontrollen
;
vi såg etter sopp
sjå for seg
førestille seg
;
kalle fram i medvitet
han ser for seg eit stort flott hus
;
eg såg andletet ditt for meg i draume
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå innom nokon
besøke nokon (kort)
;
slå av ein prat
ho såg innom meg på laurdag
sjå ned på nokon
kjenne seg betre enn nokon
;
forakte
ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
sjå opp
ver merksam
;
pass på!
sjå opp!
sjå opp for takras
;
du må sjå opp for lause trådar
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
sjå over
kontrollere noko
kan du sjå over rekneskapen?
sjå på
granske, undersøke
;
vurdere
advokaten skal sjå på saka
;
dette er noko vi må sjå nøye på
kaste eit blikk på
;
ta i augesyn
vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
han såg så vidt på henne
sjå seg nøydd/tvinga til
måtte gjere noko
regjeringa såg seg nøydd til å gå av
;
dei såg seg tvinga til å forlate hus og heim
sjå seg om/omkring/rundt
leite etter noko eller nokon
dei ser seg om etter ein ny stad å bu
;
ho ser seg omkring etter brillene
kike rundt seg
dei ser seg om på det nye kontoret
reise rundt
han vil sjå seg litt rundt i landet
sjå seg råd/i stand til
kunne eller ha høve til å gjere noko
i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie
;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
sjå seg føre
gå varsamt
;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
sjå seg ut
velje ut
ho har sett seg ut ein ny sofa
sjå til
passe på
;
ha tilsyn med, syte for
eg ser til dyra
;
du må sjå til at gjestene får mat
ta fatt på
;
setje i gang med
no får vi sjå til å byrje arbeidet
sjå ut
ha ein bestemd framtoning
;
framstå
(2)
han ser flott ut i den dressen
;
du ser friskare ut i dag
;
det ser ut som vi kan dra no
;
sjå ut kandidatar til oppdraget
sjå ut som/til
gje inntrykk av
;
likne
han ser ut som ein liten engel
;
ho ser ut til å more seg
gje grunn til å tru at noko vil skje
det ser ut som det blir sol i morgon
vere … å sjå til
framstå på ein gjeven måte
han var flott å sjå til
;
ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til
Artikkelside
myndig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
mundich
, opphavleg ‘som har makt’
;
av
gammalhøgtysk
munt
‘vern’
Tyding og bruk
som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av
verje
(
1
I
, 1)
;
til sklinad frå
mindreårig
og
umyndig
Døme
nå myndig alder
;
ho blir myndig neste år
som vitnar om makt og autoritet
;
fast
(3)
,
verdig
(2)
,
bestemd
(2)
Døme
tale i ein myndig tone
;
gripe inn med myndig hand
;
ein myndig leiar
brukt som adverb:
ho opptredde alltid myndig og bestemd
Artikkelside
telegramstil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
svært knapp stil eller uttrykksmåte
Døme
romanen er skriven i telegramstil
;
tekstmeldingane hennar er alltid i telegramstil
Artikkelside
skive
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skífa
Tyding og bruk
tynt, flatt stykke skore eller sagd av noko, ofte brukt om mat
Døme
han skar skiver av osten
;
skjær paprikaen i skiver
som etterledd i ord som
fleskeskive
osteskive
sitronskive
brødskive
Døme
han åt to skiver med brunost
;
ho har alltid tre skiver i matpakka
flat, oftast rund, gjenstand
Døme
bordet var laga av ei enorm skive av granitt
;
ei solcelle er ei tynn skive av silisium
som etterledd i ord som
dreieskive
skyteskive
solskive
urskive
grammofonplate
,
lp
eller
cd
(
1
I)
;
plate
(3)
Døme
har du høyrt den nye skiva hans?
Faste uttrykk
kaste skive
kaste små flate steinar bortover vatnet så dei hoppar på vassflata
;
skivje
(1)
Artikkelside
skitensundag
,
skitensøndag
,
skitnesundag
,
skitnesøndag
,
skittensundag
,
skittensøndag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
siste
sundag
før jul
Døme
morfar åt alltid smalehovud på skitensundag
Artikkelside
1
2
3
…
19
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
19
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100