Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

aksept

substantiv hankjønn

Uttale

aksepˊt

Opphav

av latin acceptum, perfektum partisipp av accipere ‘ta imot; godkjenne’

Tyding og bruk

  1. godtaking (av tilbod, forslag, tilstand eller liknande)
    Døme
    • gje sin aksept;
    • få aksept for forslaget
  2. påskrift på veksel (1) som bind påskrivaren til å betale på forfallsdagen
    Døme
    • nekte aksept
  3. akseptert veksel (1)

blankoaksept

substantiv hankjønn

Opphav

av blanko-

Tyding og bruk

kultur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cultura, av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. levevis og førestillingsverd for ei bestemt folkegruppe på eit bestemt tidspunkt;
    Døme
    • bli kjend med framande kulturar;
    • materiell kultur;
    • amerikansk kultur
  2. menneskeleg framferd som uttrykk for miljø, oppseding og utdanning;
    Døme
    • ein mann med kultur;
    • kunst og kultur er viktig for menneska;
    • motsetninga mellom kultur og natur
  3. haldningar, verdiar og normer som rår hos ei viss gruppe menneske eller i visse samanhengar
    Døme
    • eg møtte ein heit ny kultur i den nye bedriften;
    • dei er kjend for den utagerande kulturen sin
  4. dyrking av jord, skog, planter eller vatn
    Døme
    • leggje land under kultur
  5. reindyrking av organismar eller populasjon av reindyrka organismar;
    væske bakteriar er dyrka i

Faste uttrykk

  • ha/vere kultur for
    ha eller vere aksept for
    • hos oss er det kultur for samarbeid;
    • vi har ein kultur for openheit

ha/vere kultur for

Tyding og bruk

ha eller vere aksept for;
Sjå: kultur
Døme
  • hos oss er det kultur for samarbeid;
  • vi har ein kultur for openheit

akseptere

akseptera

verb

Uttale

aksepteˊre

Opphav

av latin acceptare ‘godkjenne’; jamfør aksept

Tyding og bruk

  1. gå med på;
    Døme
    • akseptere krava;
    • akseptere eit tilbod;
    • akseptere lagnaden sin;
    • ikkje bli akseptert på den nye staden
  2. med namnepåskrift binde seg til å betale ein veksel (1)
    Døme
    • nekte å akseptere vekselen

vekselaksept

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

aksept (2) av veksel (ved underskrift)

ja 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. det å seie ‘ja’ eller på annan måte uttrykkje samtykke, semje eller aksept
    Døme
    • kviskre eit ja;
    • eg tek ja for eit ja;
    • få ja på tilbodet
  2. røyst (3) eller fleirtal av røyster for eit framlegg
    Døme
    • det vart eit ja i uravrøystinga

kredibilitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

aksept og respekt
Døme
  • eit land med høg moralsk kredibilitet;
  • bandet fekk kredibilitet av å gje ut musikken på vinyl

anerkjenning

substantiv hokjønn

Opphav

av anerkjenne

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hauste internasjonal anerkjenning for boka si;
    • få anerkjenning for arbeidet sitt
  2. det å anerkjenne (2) noko;
    medhald, aksept, forståing
    Døme
    • anerkjenning av at elevar har kunnskap som læraren manglar