Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

W 1, w 1

substantiv hankjønn

Uttale

dobbel(t)-ve aleine, oftast v i ord

Tyding og bruk

bokstavteiknet w
Døme
  • stor W;
  • liten w
Artikkelside

W 2

symbol

Tyding og bruk

i fysikk: symbol for watt
Artikkelside

W 3

symbol

Tyding og bruk

kjemisk symbol for wolfram
Artikkelside

elektrisk

adjektiv

Opphav

av nylatin electricus, av (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laga av den engelske fysikaren W. Gilbert, 1540–1603; opphavleg gresk elektron ‘rav’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, inneheld, lagar, leier eller blir driven av elektrisitet
    Døme
    • elektrisk opplading;
    • elektrisk batteri;
    • elektrisk kraft;
    • elektrisk lys;
    • elektrisk gitar
    • brukt som adverb:
      • bilen køyrde elektrisk
  2. i overført tyding: intenst, spent
    Døme
    • stemninga var elektrisk

Faste uttrykk

  • elektrisk felt
    område der elektriske krefter verkar;
    elektrisk kraftfelt
  • elektrisk fisk
    fisk som kan gje elektrisk støyt
  • elektrisk stol
    avrettingsapparat der den dødsdømde får dødelege elektriske støytar
  • elektrisk støyt
    brå muskelsamantrekning og smertekjensle ein får når det går elektrisk straum gjennom kroppen
Artikkelside

stellerand

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet til den tyske naturforskaren G.W. Steller, 1709–1746

Tyding og bruk

lita and som er årleg gjest i Finnmark vinterstid;
Polysticta stelleri
Artikkelside

kilowattime, kilowatt-time

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eining for energi;
1000 W i ein time;
symbol kWh eller kWt
Artikkelside

kilowatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eining for (elektrisk) effekt = 1000 W;
symbol kW
Artikkelside

kelvin

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Kelvin, tittelen til den britiske fysikaren W.T. Thompson, 1st baron Kelvin, 1824–1907

Tyding og bruk

måleining for termodynamisk (absolutt) temperatur;
symbol K
Artikkelside

grand old man

substantiv hankjønn

Uttale

grænd ould mæn

Opphav

frå engelsk ‘store, gamle mann’, opphavleg om W.E. Gladstone

Tyding og bruk

person som har vore førande på eit område, til dømes fag, vitskap eller musikksjanger
Døme
  • han er grand old man i partiet
Artikkelside

hegelianisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

filosofisk system grunnlagt av den tyske filosofen G.W.F. Hegel
Artikkelside
Side 1 av 3