Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
33 treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

vikle seg ut av

Tyding og bruk

Sjå: vikle
  1. kome seg ut av noko ein sit fast i
    Døme
    • ho vikla seg ut av grepet hans
  2. kome seg ut av ei knipe
    Døme
    • det spørst om dei klarer å vikle seg ut av problema sine
Artikkelside

vikle seg inn i

Tyding og bruk

Sjå: vikle
  1. setje seg fast i
    Døme
    • dyret hadde vikla seg inn i eit tau
  2. hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
    Døme
    • vikle seg inn i ein konflikt;
    • han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing
Artikkelside

vikle ut

Tyding og bruk

ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med;
Sjå: vikle
Døme
  • eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
  • vikle krabbane ut av garnet
Artikkelside

vinde 2

vinda

verb

Opphav

norrønt vinda; samanheng med vende (3

Tyding og bruk

  1. vikle tråd eller liknande rundt noko;
    Døme
    • vinde ein tråd om handa
  2. heise, fire eller slepe med vinde (1, 1)
Artikkelside

vikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vikle (1
    Døme
    • vikling av trådar
  2. omgang av leidning eller snor kring noko
    Døme
    • spolen har 1000 viklingar
  3. kjerne som det er vikla leidning rundt
    Døme
    • transformatorar har to viklingar
Artikkelside

vikle 1

vikla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. surre ein tråd eller eit tøystykke rundt noko (eller av noko);
    Døme
    • vikle tråden på snella;
    • ho vikla på seg eit skjerf;
    • legen viklar ein bandasje rundt såret;
    • tauet er vikla rundt eit tre
  2. feste ved at noko blir filtra eller fletta saman
    Døme
    • trådane vikla seg saman;
    • ho viklar fingrane inn i håret;
    • vikle beina rundt nokon;
    • dei vikla hendene inn i kvarandre
  3. pakke inn eller ut noko
    Døme
    • vikle nokon inn i eit teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    1. setje seg fast i
      • dyret hadde vikla seg inn i eit tau
    2. hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
      • vikle seg inn i ein konflikt;
      • han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing
  • vikle seg ut av
    1. kome seg ut av noko ein sit fast i
      • ho vikla seg ut av grepet hans
    2. kome seg ut av ei knipe
      • det spørst om dei klarer å vikle seg ut av problema sine
  • vikle ut
    ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med
    • eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • vikle krabbane ut av garnet
Artikkelside

viklar

substantiv hankjønn

Opphav

av vikle (1

Tyding og bruk

  1. person som arbeider med å lage og reparere motorar, generatorar og transformatorar
  2. liten eller mellomstor sommarfugl i familien Tortricidae, til dømes epleviklar og erteviklar
Artikkelside

surre 2

surra

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. binde fast med tau eller liknande;
    Døme
    • surre fast noko;
    • dekkslasta måtte surrast;
    • surre eit handklede rundt kroppen
  2. binde saman
    Døme
    • pakka var dårleg surra
Artikkelside

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. vinde, vikle, sveipe
    Døme
    • tulle tråden på snella;
    • han tulla kring ungen;
    • dei tulla papir om varene
  2. balle, pakke;
    fløkje
    Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman
  3. handle dumt eller planlaust;
    virre, rote, vase, surre
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit, da!
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  4. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst
  5. ikkje meine alvor;
    tøyse, fjase, skjemte
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  6. vere uklar i hovudet;
    røre, fantasere
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  7. kvervle;
    svinge seg rundt (i dans til dømes)
  8. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  9. karde
  10. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  11. syngje utan tekst;
    nynne, lulle, tralle

Faste uttrykk

  • tulle bort
    1. kaste eller sløse bort
      • tulle bort tida
    2. rote eller somle bort
      • tulle bort nøklane
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
  • tulle seg inn
    1. setje seg fast
      • tauet tulla seg inn i propellen
    2. pakke seg inn
      • tulle seg inn i eit pledd
Artikkelside

snare 2

snara

verb
kløyvd infinitiv: snara

Opphav

norrønt snara

Tyding og bruk

Døme
  • snare taumen rundt handa;
  • hesten snara seg i tjoret

Faste uttrykk

  • snare seg inn
    vikle seg inn
Artikkelside