Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

utrette

utretta

verb

Opphav

av lågtysk utrichten

Tyding og bruk

utføre, gjere, greie
Døme
  • utrette ærendet sitt;
  • ikkje få utretta stort

livsverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det ein har utretta i livet
Døme
  • livsverket til Elias Blix