Avansert søk

16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

valdgift

substantiv hokjønn

Opphav

av vald (2 og gi, opphavleg ‘det å gje noko i ein annans vald’

Tyding og bruk

det at usamde partar overlèt avgjerda av ein tvist (2 til andre personar eller institusjonar enn dei vanlege domstolane;

Faste uttrykk

  • tvungen valdgift
    ufrivillig bruk av valdgift;
    tvungen lønsnemnd

støyte saman

Tyding og bruk

bli sterkt usamde;
Sjå: støyte
Døme
  • dei støytte saman over budsjettet

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta

Tyding og bruk

  1. føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft;
    Døme
    • støyte spydet i målskiva;
    • han støytte stokken i golvet
  2. føre noko vekk frå seg med stor kraft;
    Døme
    • støyte kule;
    • dei støyter båten frå land;
    • ho støytte bilen utfor eit stup
  3. knuse med noko hardt
    Døme
    • støyte hol på isen med ei jernstong;
    • ho støytte peparen i mortaren
  4. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene;
    • bilane støytte saman;
    • støyte mot kvarandre
  5. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • han støyter i nasen
  6. gjere nokon fornærma eller utilpass;
    fornærme, krenkje
    Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • kjenne seg støytt over noko
    • brukt som adjektiv:
      • verke støytande;
      • ein støytande spøk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte frå seg
    1. lage avstand til;
      ikkje ville vere saman med
      • støyte frå seg potensielle kjøparar;
      • han støytte barna sine frå seg
    2. om organ: ikkje lage naturleg samband med;
      ikkje ta opp i seg
      • kroppen støytte frå seg den nye nyra
  • støyte mot
    1. komme borti;
      råke (3, 1)
      • bilen støytte mot fortauskanten
    2. komme i konflikt med
      • dei to prinsippa støytter mot kvarandre;
      • vi støytte mot gamle tradisjonar
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute

usamd

adjektiv

Opphav

jamfør samd

Tyding og bruk

som ikkje har same meining eller oppfatning;
Døme
  • bli usamd med nokon om noko;
  • vere usamd med seg sjølv;
  • dei er usamde i det politiske vedtaket;
  • vi er usamde om kva ost som smakar best

velferdsteneste, velferdstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. institusjon eller teneste (5) innanfor til dømes arbeidsliv, helse, omsorg eller utdanning, som har som overordna føremål å sikre velferd (1) for folkesetnaden
    Døme
    • alle har krav på grunnleggjande velferdstenester som barnehage og skule;
    • partia er usamde om privatisering av offentlege velferdstenester
  2. organisert verksemd med føremål om å skape velferd (1) og trivnad for ei viss gruppe;
    Døme
    • få i stand velferdsteneste for fiskarar

stridande

adjektiv

Opphav

av stride (3

Tyding og bruk

  1. som kjempar i krig eller annan væpna konflikt
    Døme
    • stridande soldatar
  2. brukt som substantiv: stridsdyktig soldat;
    soldat i kamp
    Døme
    • krigen var hard både for sivile og stridande
  3. som stridast;
    som er usamde
    Døme
    • dei stridande partane møttest i retten

Faste uttrykk

  • stridande personell
    militært personell som er med i kamp

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. dele med fysisk makt;
    kløyve, spalte;
    skilje
    Døme
    • vassrøyret vart splitta i to
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta atom
  2. få til å dele seg opp;
    Døme
    • politiet splitta demonstrantane
  3. vere årsak til splitting (2);
    jamfør splittande
    Døme
    • vedtaket splitta partiet
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetnadsfylt
    Døme
    • eit splitta sinn

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekkje motstandarar ved å gjere dei innbyrdes usamde

skilsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det at usamde partar frivillig overlèt avgjerda om ein tvist til andre personar eller institusjonar enn dei vanlege domstolane;
    privat rettargang
  2. dom i sak som er avgjord med skilsdom (1)

lærd

adjektiv

Opphav

norrønt lærðr

Tyding og bruk

  1. som har store teoretiske kunnskapar;
    kunnskapsrik
    Døme
    • dei lærde kvinnene frå mellomalderen;
    • boka vart sett pris på av både lek og lærd
    • brukt som substantiv
      • dei lærde granska spørsmålet
  2. som vitnar om eller er prega av bokleg lærdom
    Døme
    • ei lærd avhandling

Faste uttrykk

  • dei lærde stridest
    dei sakkunnige er usamde

stridast

verb

Opphav

av stride (3

Tyding og bruk

kjempe mot kvarandre;
vere usamde;
kivast, kjekle, krangle
Døme
  • dei striddest om småting