Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
3 treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
tute øyra fulle
Tyding og bruk
stadig gjenta noko
;
Sjå:
tute
,
øyre
Døme
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise
;
vi fekk tuta øyra fulle om valet
Artikkelside
tute
2
II
tuta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘blåse i horn’
,
opphavleg
lydord
,
samanheng
med
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
2
II)
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
Døme
ulven, ugla, vinden tutar
;
ein får tute med dei ulvane ein er i lag med
–
ein får gjere som dei ein omgåst
;
båten, bilen, toget tutar
–
i ei fløyte el. eit horn som signal
blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
Døme
han tutar i luren, hornet
gråte (sterkt), skrike
Døme
eg er så lei meg at eg kunne tute
;
kva tutar du for?
Faste uttrykk
tuta øyra fulle
stadig høyre om noko
han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside
øyre
2
II
,
øyra
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyra
n
Tyding og bruk
kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
Døme
ha store, utståande øyre
;
ha ringar i øyra
;
ein hund med hengande øyre
øyre
(
2
II
, 1)
brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
Døme
ein svak lyd nådde øyra
;
leggje øyret til og lytte
;
halde seg for øyra
;
høyre dårleg på høgre øyret
sans, forståing
;
jamfør
musikkøyre
,
språkøyre
Døme
ha eit godt øyre for musikk
utståande, øyreliknande del av noko
;
jamfør
eseløyre
(2)
Døme
øyra på ei gryte
Faste uttrykk
bli heit om øyra
bli opphissa
det indre øyret
del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen
;
labyrint
(3)
det ytre øyret
del av høyreorgan på utsida av kroppen
ein skal høyre mykje før øyra dett av
brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
få dottar i øyra
brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha ein rev bak øyret
vere lur eller underfundig
ha øyra med seg
følgje godt med
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje ville høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
lukke øyra for
låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
dei lukka øyra for alle åtvaringar
låne øyre til
høyre velvillig på
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
musikk i øyra
noko ein blir glad for å høyre
desse lovnadene lyder som musikk i øyra
sitje med lange øyre
lytte nysgjerrig
skurre i øyra
vere lite truverdig
skamrosinga skurra i øyra
smile frå øyre til øyre
vere svært blid
;
smile breidt
snakke/tale for dauve øyre
ikkje få gjennomslag for ideane sine
dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre
;
heile karrieren har ho tala for dauve øyre
spisse øyra
høyre godt etter
no må de spisse øyra!
dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
til langt/opp over øyra
svært mykje
setje seg i gjeld til langt over øyra
;
ha lån til opp over øyra
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise
;
vi fekk tuta øyra fulle om valet
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside