Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

truge 1

substantiv hokjønn

Opphav

eigenleg ‘kløyvd trestykke’; samanheng med tro (

Tyding og bruk

slags ramme med flettverk inni til å spenne under føtene så ein ikkje skal søkke nedi snøen;

Døme

gå på snøen med truger