Avansert søk

28 treff

Nynorskordboka 28 oppslagsord

annvinn, annvint

adjektiv

Opphav

av and- og vinne (3

Tyding og bruk

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Tyding og bruk

  1. som har maksimalt innhald;
    fylt (til randa)
    Døme
    • duken er full av flekker;
    • ho er full av idear;
    • glaset er fullt av vatn;
    • beina er fulle i myggstikk;
    • magasina er fullare enn på same tid i fjor
  2. fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
    Døme
    • fullt namn;
    • betale full pris;
    • ein modell i full storleik;
    • eg har full kontroll!
    • dei var alt i full gang, då eg kom;
    • gje full gass;
    • den heile og fulle sanninga;
    • huset står i full loge
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på;
      • det er heilt og fullt mi skyld;
      • ho er ikkje fullt så stor;
      • det er hardt, men like fullt moro
  3. Døme
    • drikke seg full;
    • skjenkje nokon full;
    • vere drita full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • for fulle mugger
    av all si kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • produsere for fulle mugger
  • for fullt
    med alt ein har;
    med toppfart
    • ho arbeider no for fullt med saka;
    • produksjonen går for fullt
  • fullt hus
    1. sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    2. i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    3. beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikeleg av
  • ha hendene fulle
    ha mykje å gjere;
    vere travel
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • like fullt
    kor som er;
    likevel, enda
    • konklusjonen er like fullt krystallklar;
    • dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det monar
    • statistikken viser detaljane til fulle;
    • forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive

vårtid, vårstid

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vártíð

Tyding og bruk

Døme
  • ei travel vårtid

tummel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. travel verksemd
    Døme
    • tummelen i storbyen
  2. røre, ståk, oppstyr, leven
    Døme
    • dans og tummel

travaleg, trevaleg

adjektiv

Opphav

truleg samanheng med travel

Tyding og bruk

som fører med seg slit og hardt arbeid;
Døme
  • det var travaleg å ta seg fram

forkava

adjektiv

Opphav

av for- (1 og kave (3

Tyding og bruk

fylt av strev og mas;
travel, oppjaga
Døme
  • forkava menneske;
  • det var ei forkava stemning i rommet
  • brukt som adverb
    • sett deg ned og ver stille, sa ho forkava

travel

adjektiv

Opphav

kanskje same opphav som fransk travail ‘arbeid’

Tyding og bruk

  1. som har mange plikter og difor er svært oppteken;
    Døme
    • ein travel kvardag;
    • statsministeren har det travelt før valet
    • brukt som adverb:
      • vere travelt oppteken med noko
  2. som har hastverk
    Døme
    • i dag har vi det ikkje så travelt;
    • få det travelt med å kome seg av garde
  3. som har mykje aktivitet;
    Døme
    • fredag er travlaste dagen i butikken;
    • ein travel by
  4. som rører seg etter måten fort
    Døme
    • gå med travle skritt;
    • jobbe med travle hender

som eit piska skinn

Tyding og bruk

på ein travel eller heseblesande måte;
Sjå: piske, skinn
Døme
  • springe som eit piska skinn;
  • ho stressa rundt som eit piska skinn

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • flåtten har bite seg fast i skinnet;
    • sauen vart klypt ned til skinnet;
    • steikje fisken med skinnet på
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • hanskar av ekte skinn;
    • han var kledd i skinn frå topp til tå;
    • bøker bundne i skinn
  3. hinne, skal eller hud på bær, frukt og liknande;
    hinne og liknande på mat
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat;
    • han fjerna skinnet frå pølsa
  4. gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
    Døme
    • han er eit seigt skinn;
    • det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag;
    • stakkars skinnet, bur heilt åleine

Faste uttrykk

  • berre skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • halde seg i skinnet
    kontrollere kjenslene sine;
    styre seg, beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • redde skinnet
    berge seg
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt frå nokon;
    røve, plyndre
    • ho vart ribba til skinnet av eksen;
    • turistane blir flådd til skinnet
  • som eit piska skinn
    på ein travel eller heseblesande måte
    • springe som eit piska skinn;
    • ho stressa rundt som eit piska skinn
  • våge skinnet
    gjere noko som er risikabelt;
    tore å ta ein risiko
  • våt til skinnet
    våt heilt gjennom kleda;
    gjennomvåt

strene

strena

verb

Tyding og bruk

  1. gå raskt, lange ut
    Døme
    • vere travel og strene i veg
  2. Døme
    • dei strener rundt i byen