Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; samanheng med tru (1 og tru (2

Tyding og bruk

  1. halde for sant eller sannsynleg;
    gå ut frå
    Døme
    • eg trur han er svensk;
    • eg er ikkje viss, men eg trur det er han;
    • du skal vite, ikkje tru;
    • alle trur eg er rik;
    • dette er berre noko du trur
  2. førestille seg;
    tenkje seg;
    meine
    Døme
    • eg trur eg prøver;
    • ingen skulle tru at ho er bestemor;
    • dette hadde eg ikkje trudd om deg;
    • han er vel ein 50 år, skulle eg tru;
    • du kan tru ho vart sint;
    • skal tru om han kjem?
    • tru godt om nokon
  3. ha tiltru til;
    lite på
    Døme
    • eg trur ikkje på det ho seier;
    • eg trudde ikkje mine eigne auge;
    • tru på det ein driv med;
    • tru på fri konkurranse;
    • trur du meg ikkje?
    • dei trudde han på hans ord;
    • han er ein svikar, tru du meg!
    • ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
  4. vere viss på at noko guddomleg finst;
    vere kristen;
    Døme
    • tru på Gud;
    • ha vanskeleg for å tru
  5. vere overtydd om at noko overnaturleg finst
    Døme
    • tru på ufoar;
    • ungar som trur på julenissen
  6. overlate med full tillit til nokon;
    jamfør trudd
    Døme
    • tru nokon til å passe huset
  7. Døme
    • tru seg til nokon
  8. brukt i infinitiv for å uttrykkje uvisse
    Døme
    • tru om han kjem?
    • kjem han, tru?

postmodernisme

substantiv hankjønn

Opphav

av post- og modernisme

Tyding og bruk

retning i kunst, litteratur, arkitektur og musikk prega av mindre tiltru til sikker kunnskap og ein tendens til å sjå røynda som relativ, usikker og i endring

fortrulegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dei har stor fortrulegheit med kvarandre

Faste uttrykk

  • i fortrulegheit
    i løynd, ikkje allment kjend
    • snakke om noko i all fortrulegheit

tru 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt trú; samanheng med trygg og trøyst

Tyding og bruk

  1. det å tru (3, 1) noko;
    personleg meining eller tanke;
    overtyding, førestilling
    Døme
    • det er mi faste tru at det er slik;
    • leve i den lykkelege trua at alt er i orden
  2. sterk kjensle av at noko vil gå bra eller utvikle seg positivt;
    tillit til at ein person kan klare noko;
    tiltru, god von;
    motsett mistru (1
    Døme
    • ha god tru på prosjektet;
    • dei mista trua på at det skal lykkast;
    • ho har lita tru på ungdomen
  3. religiøs overtyding;
    mytisk førestilling
    Døme
    • den kristne trua;
    • trua på Gud;
    • vere veik i trua;
    • trua på underjordiske
  4. Døme
    • love noko på tru og ære

Faste uttrykk

  • få nokon på trua
    overtale nokon
  • i god tru
    utan å vite korleis stoda verkeleg er
    • gjere ei avtale i god tru

lit 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hlít ‘det ein kan greie seg med’; jamfør lite (2

Tyding og bruk

det å lite på noko eller nokon;

Faste uttrykk

  • feste lit til
    stole på
    • dei festa lit til forklaringa
  • setje si lit til
    stole på
    • han set si lit til rettsstellet

tiltru 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tru på at nokon eller noko er til å lite på;
Døme
  • folket hadde tiltru til politikarane;
  • dei har tiltru til at saka blir handtert profesjonelt

tillit

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt tillit ‘syn, omsyn, vørdnad’; av líta ‘sjå’

Tyding og bruk

sterk kjensle av eller tru på at nokon eller noko er til å lite på;
Døme
  • ha full tillit til nokon;
  • syne tillit;
  • ho takka for tillita;
  • samarbeidet var prega av gjensidig respekt og tillit

trudd

adjektiv

Opphav

av tru (3

Tyding og bruk

som har stor tiltru;
rekna for påliteleg
Døme
  • setje trudde folk til desse stillingane

fortru

verb

Opphav

jamfør tru (3

Tyding og bruk

  1. ha tiltru til
    • brukt som adjektiv:
      • den mest fortrudde mannen i bygda
  2. overlate ansvar for noko
    Døme
    • fortru nokon nøklane sine;
    • eit arbeid dei har fortrudd til han
  3. fortelje i trumål
    Døme
    • fortru nokon ein løyndom;
    • fortru seg til nokon

fidus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • ha fidus til nokon