Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
21229 treff

Nynorskordboka 21229 oppslagsord

som har vaska seg

Tyding og bruk

noko til kar;
Sjå: vaske
Artikkelside

vaske

vaska

verb

Opphav

norrønt vaska

Tyding og bruk

  1. gjere rein med vatn eller anna væske (og såpe);
    Døme
    • vaske klede;
    • han vaskar hendene sine;
    • ho vaska seg i andletet;
    • eg har vaska over golvet
  2. vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
    Døme
    • vaske ut gull frå elvesanden
  3. skylje, strøyme, fosse (over)
    Døme
    • sjøane vaska over båten;
    • bølgjene vaska oppover stranda
  4. fjerne eller rette på noko;
    jamfør språkvaske
  5. endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre;
    Døme
    • vaske svarte pengar

Faste uttrykk

  • som har vaska seg
    noko til kar
  • vaske ned
    vaske grundig;
    ha storreingjering
    • vaske ned huset
  • vaske opp
    vaske tallerkar, bestikk og anna;
    ta oppvasken
    • hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside

for 7

konjunksjon

Tyding og bruk

  1. jamstillande konjunksjon ved grunn, årsak (svarer til fordi)
    Døme
    • han låg, for han var sjuk
  2. understillande konjunksjon;
    Døme
    • takk for du sa det
    • for at
      • du har fått vitet for du skal bruke det
Artikkelside

fonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk ‘lyd, røyst, tale’; av fon

Tyding og bruk

i språkvitskap: språklyd som har tydingsskiljande funksjon om den blir bytta med ein annan;
til skilnad frå allofon og fon
Døme
  • b og v er ulike fonem på norsk
Artikkelside

allotrop

adjektiv

Uttale

alotroˊp

Tyding og bruk

forskjellig med omsyn til allotropi
Døme
  • allotrope former
Artikkelside

skravlete

adjektiv

Tyding og bruk

svær til å skravle;
Artikkelside

-ete

adjektiv

Opphav

norrønt -óttr, opphavleg ‘forsynt med, samhøyrig med’

Tyding og bruk

etterledd brukt for å lage adjektiv som viser til eigenskapen å vere full av eller særmerkt ved det grunnordet nemner;
i ord som flekkete, krokete og tullete
Artikkelside

tømmerfløytar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som har som yrke å hjelpe til med å fløyte (4, 2) tømmer til rett destinasjon;
Artikkelside

fløyte 4

fløyta

verb

Opphav

norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte (1

Tyding og bruk

  1. få til å flyte;
    få på flot
    Døme
    • fløyte ein båt;
    • fløyte garnet
  2. føre på vatnet, la drive
    Døme
    • fløyte tømmer
  3. lette frå grunnen
    Døme
    • fløyte ein stein
  4. skunde på;
    lette, hjelpe på
    Døme
    • fløyte arbeidet

Faste uttrykk

  • fløyte seg
    1. flyte opp;
      halde seg flytande
    2. gå fortare
      • klokka fløyter seg to minutt i døgnet
Artikkelside

flote 2

flota

verb
kløyvd infinitiv: flota

Opphav

norrønt flota; av flyte (1

Tyding og bruk

få til å flyte;
setje på vatnet;
Døme
  • flote ein båt;
  • flote tømmer
Artikkelside