tiend
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt tíund ‘tidel’; etter latinTyding og bruk
- om eldre forhold: avgift til kyrkja som vart betalt med ein tidel av årsinntekta eller av årsavlinga
Døme
- betale tiend
- frivillig gåve til kyrkjeleg arbeid
Døme
- gje tiend