Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

søylehelgen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kristen asket eller eremitt som sat på toppen av ei søyle (1, 1) (ofte frå eit eldre tempel) ein stor del av tida si
Døme
  • den mest kjende søylehelgenen er Simeon som sat 30 år på ei søyle;
  • det var mange søylehelgenar i den syriske audemarka

maronitt

substantiv hankjønn

Uttale

maronitˊt

Opphav

etter namnet til den syriske munken Maron, død 410

Tyding og bruk

person i eit romersk-katolsk kyrkjesamfunn som særleg held til i Syria, Libanon, Kypros og Egypt