Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte;
    det å halde utkik og gripe inn om naudsynt;
    det å passe på;
    det å verje (2 noko eller nokon
    Døme
    • han heldt vakt over den sjuke heile natta;
    • ho sit vakt ved bålet;
    • hunden stod på vakt ved døra
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1);
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • kan du ta siste vakta?
    • eg går av vakt klokka sju;
    • dr. Aasen har vakt i natt
  3. stad eller lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person som held vakt;
    Døme
    • dei prøvde å snikje seg forbi vakta;
    • dei har sett ut vakter rundt heile bygget

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel

nærme seg

Tyding og bruk

Sjå: nærme
  1. kome nærmare
    Døme
    • nærme seg pensjonsalderen;
    • uvêret nærma seg faretruande;
    • båten nærmar seg land;
    • det nærmar seg slutten på ferien
  2. grense til;
    likne på
    Døme
    • dette nærmar seg svindel

på vakt mot

Tyding og bruk

påpasseleg (og mistenksam) mot;
Sjå: vakt
Døme
  • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel

nærme

nærma

verb

Opphav

av nærmare (1

Faste uttrykk

  • nærme seg
    1. kome nærmare
      • uvêret nærmar seg;
      • båten nærmar seg land;
      • nærme seg pensjonsalderen;
      • det nærmar seg slutten på ferien
    2. grense til;
      likne på
      • dette nærmar seg svindel

trygdesvindel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svindel (1) som går ut på å motta trygd ein ikkje har rett på

svindle

svindla

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med svime (1

Tyding og bruk

fare med svindel;
bedra, bløffe, jukse
Døme
  • svindle til seg store summar;
  • svindle godtruande personar

svindel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av svindle

Tyding og bruk

  1. det å narre pengar frå nokon på falskt grunnlag;
    snyting, utruskap
    Døme
    • svindel med offentlege midlar
  2. usann og villeiande framstilling av noko;
    bløff, juks
    Døme
    • heile tiltaket var berre svindel

taskenspel

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør taskenspelar

Tyding og bruk

forsikringssvindel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

økonomisk svindel som går ut på å krevje grunnlause forsikringssummar
Døme
  • bli sikta for forsikringssvindel;
  • drive omfattande forsikringssvindel

køpenickiade

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet på den tyske byen Köpenick, der ein skomakar i 1906 gav seg ut for kaptein og tok bykassa etter militær ordre

Tyding og bruk

frekk freistnad;
bløff, narring, svindel