Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
4 treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
stauke
stauka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stuke
(
1
I)
Tyding og bruk
stappe, støyte
Døme
stauke poteter
;
stauke i grauten
gå tungt, stabbande og slapt
hakke og stotre når ein taler
eller
les
Døme
stauke og lese
Artikkelside
stuke
1
I
stuka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘vere stiv’
;
samanheng
med
stokk
(
1
I)
Tyding og bruk
klemme i hop med støytar mot enden
Døme
stuke ein bolt
Artikkelside
stue
3
III
,
stuve
2
II
stua, stuva
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
stuke
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere butt eller flat
Døme
bilane vart stua i kollisjonen
forstue
(
2
II)
Døme
stue
foten sin
Artikkelside
forstue
2
II
,
forstuve
forstua, forstuva
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
av
for-
(
2
II)
;
etterleddet samanheng med
stuke
(
1
I)
Tyding og bruk
skade (kroppsdel) ved at leddflatene forskyv seg
;
stue
(
3
III)
,
vrikke
Døme
forstue
okla, handa
brukt som adjektiv
to forstua fingrar
Artikkelside