Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
62 treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

oskeonsdag

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin dies cineris, på grunn av skikken med å strø oske på hovudet denne dagen

Tyding og bruk

onsdag etter fastelavn, første dag i den førti dagar lange fasta før påske
Artikkelside

rose 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rós(a); frå latin

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Rosa i rosefamilien
  2. blomster av rose (1, 1)
    Døme
    • ein bukett med raude roser
  3. plante som minner om rose (1, 1), men som høyrer til ein annan plantefamilie
  4. noko som liknar på ei rose (1, 1)
    Døme
    • ha roser i kinna etter å ha vore ute i kulda
  5. figur eller ornament som liknar blomstrar eller blad
    Døme
    • like å brodere eller måle roser

Faste uttrykk

  • brann i rosenes leir
    stort oppstyr der det elles er idyllisk og fredeleg
    • prøve å unngå at det skal bli brann i rosenes leir
  • dans på roser
    enkel eller sorglaus affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser;
    • reint økonomisk er det ingen dans på roser
  • strø roser på nokons veg
    gjere livet triveleg og enkelt for nokon
Artikkelside

strøing, strøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

strø om seg med

Tyding og bruk

vere rundhanda med;
Sjå: strø
Døme
  • dei strødde om seg med pengar
Artikkelside

strømerknad, strøymerknad

substantiv hankjønn

Opphav

av strø (2

Tyding og bruk

tilfeldig, lausriven merknad
Døme
  • notere nokre strømerknader i margen
Artikkelside

strøjobb, strøyjobb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kortvarig jobb
    Døme
    • ungdommen hadde nokre strøjobbar i sommarferien
  2. jobb med å strø (3, 3)
    Døme
    • kommunen har gjort ein god strøjobb i vinter
Artikkelside

strøbord, strøybord

substantiv inkjekjønn

Opphav

av strø (1

Tyding og bruk

lause bord i stillas, over bjelkelag eller liknande
Artikkelside

strø 3, strøye

strøya

verb

Opphav

samanheng med strå (2

Tyding og bruk

  1. spreie tynt utover;
    Døme
    • strø sukker på grauten;
    • golvet var strødd med einer;
    • lasta låg strødd utover etter velten
  2. late vatnet;
    pisse
  3. spreie sand, salt eller liknande på glatte vegar og gater
    Døme
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    vere rundhanda med
    • dei strødde om seg med pengar
Artikkelside

strø 2, strøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

av strø (3

Tyding og bruk

  1. halm, lauv, sagflis, torvmasse eller liknande særleg til å strø på golvet i fjøs og stall
    Døme
    • ha litt strø i båsen
  2. lag av daudt organisk materiale i skogbotnen
  3. mengd små bitar som blir strødd over noko
    Døme
    • strø på glatte vegar;
    • strø på isen
Artikkelside

sukring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ha sukker i eller strø sukker på
  2. i overført tyding: det å pynte på noko;
    jamfør sukre pilla
    Døme
    • sukring av vedtaket
Artikkelside