Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

stipling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å stiple eller noko som er stipla

Døme

bygget er markert på kartet med stipling

stiple

stipla

verb

Opphav

gjennom engelsk; frå nederlandsk, av stip ‘punkt’

Tyding og bruk

merkje av eller markere med korte strekar

Døme

stiple ei linje til å sy etter

brukt som adjektiv:
- ei stipla linje