Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
8 treff
Nynorskordboka
8
oppslagsord
stevjast
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
syngje
;
improvisere
stev
(2)
;
samrøde på vers som ein lagar i farten
Artikkelside
flokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flokkr
;
samanheng
med
fly
(
10
X)
,
opphavleg
‘flygande sverm’
Tyding og bruk
samling av dyr eller menneske
;
hop
(1)
,
skokk
,
skare
(
2
II)
Døme
treffe ein flokk sauer på fjellet
;
flokken løyste seg opp
;
samle seg i store flokkar
som etterledd i ord som
barneflokk
saueflokk
syskenflokk
veneflokk
gruppe der medlemene er tilhengjarar av same idé eller person
;
parti
(4)
,
fylking
(2)
Døme
Hansen og flokken hans
norrønt skaldekvad utan
stev
(1)
;
til skilnad frå
dråpe
(
1
I)
Faste uttrykk
i flokk
i større mengder
;
saman
reise i flokk
i flokk og følgje
mange saman
;
i store mengder
dei kjem i flokk og følgje
lyfte i flokk
gjere ei oppgåve saman
;
dele ei byrd
Artikkelside
stevleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vekselsong med
stev
(2)
(som ein lagar i farten)
;
jamfør
leik
(2)
Artikkelside
slått
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
slått
(
1
I)
, opphavleg ‘melodi som blir slått på strengeinstrument’
Tyding og bruk
norsk folkemusikkstykke (spela til dans), oftast framført på tradisjonelle instrument
;
jamfør
leik
(2)
og
lått
(
2
II)
Døme
slåttar og stev
;
spele ein slått på hardingfele
som etterledd i ord som
feleslått
huldreslått
lydarslått
Artikkelside
gamlestev
,
gamalstev
,
gammalstev
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eldste type stev, med enderim mellom andre og fjerde linja
Artikkelside
nystev
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ny
(
2
II)
Tyding og bruk
stev
(1)
med firelinja vers der både dei to første og dei to siste linjene rimar parvis
;
til skilnad frå
gamlestev
Artikkelside
kvede
3
III
kveda
verb
kløyvd infinitiv:
kveda
Vis bøying
Opphav
norrønt
kveða
Tyding og bruk
syngje (stev eller folkevise) med stor vekt på formidling av teksten og med særeigne melodiske utsmykkingar
Døme
kvede eit vers
Artikkelside
dråpe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
drápa
;
truleg
norrønt
drepa
med
tyding
‘stikke, skyte inn’,
opphavleg
‘dikt med innskote stev’
Tyding og bruk
norrønt
skaldekvad
delt inn i ulike avsnitt med
omkvede
på slutten av versa, særleg til ære for ein fyrste eller konge
Artikkelside