Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

støn, stønn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å stønne;

stønande lyd eller utbrot

Døme

sukk og støn

stønne

stønna

verb

kløyvd infinitiv: stønna

Opphav

norrønt stynja

Tyding og bruk

puste eller sukke tungt så det høyrest;

Døme

dei gjekk og stønte i varmen;
stønne av smerte