Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

speke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spekje

Faste uttrykk

  • i speke
    om fisk, kjøt: så mykje salta eller tørka at det kan etast utan koking eller steiking
    • silda var i speke;
    • hakka kjøt som er salta og i speke
Artikkelside

spekje, speke 2

spekja, speka

verb
kløyvd infinitiv: spekja, speka

Opphav

samanheng med spik, opphavleg ‘tørke på spik’

Tyding og bruk

  1. salte og hengje opp til tørk (og ofte røykje) kjøt, flesk eller fisk
    Døme
    • speke kjøtet så det kan etast ukokt;
    • flesk høver godt til å speke
  2. la sild liggje i saltlake til ho kan etast ukokt
    Døme
    • silda er spekt etter 4–6 veker
Artikkelside

i speke

Tyding og bruk

om fisk, kjøt: så mykje salta el. tørka at det kan etast utan koking el. steiking;
Sjå: speke
Artikkelside