Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

sonar 2

adjektiv

Uttale

sonaˊr

Opphav

av latin sonare ‘lyde’

Tyding og bruk

som gjeld lyd
Artikkelside

sonate

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; av latin sonare ‘lyde’

Tyding og bruk

musikkstykke i fleire satsar for eitt eller nokre få instrument, ofte piano og eit anna instrument
Døme
  • ein sonate for cello og klaver
Artikkelside

sonant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av sonare ‘lyde’

Tyding og bruk

språklyd som kan danne ei staving aleine, eller er kjernen i ei staving
Døme
  • vokalane og konsonantlydane l, m, n, ng og r er sonantar
Artikkelside

assonans

substantiv hankjønn

Uttale

asonanˊs eller  asonanˊgs

Opphav

av latin assonare ‘klinge med’ av ad ‘til’ og sonare ‘klinge, lyde’

Tyding og bruk

ufullkome rim der berre vokalane eller konsonantane er like, til dømes i ord – ost eller krims – krams;
Artikkelside

dissonere

dissonera

verb

Opphav

av latin dis- og sonare ‘lyde’

Tyding og bruk

  1. klinge saman slik at det gjev dissonans (1)
    Døme
    • bassen i låten dissonerer med akkordane
    • brukt som adjektiv
      • dissonerande overtonar
  2. i overført tyding: klinge uharmonisk og falskt
    Døme
    • kva som dissonerer, kan diskuterast
Artikkelside