Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

snork

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

einskild, snorkande lyd;

Døme

høyre snork frå soverommet

ryt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ryte

Tyding og bruk

snork(ing)
knurr (1