Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
5 treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
velmeinande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som meiner det godt
Døme
snille og velmeinande folk
Artikkelside
snill
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
snjallr
‘dugande, god, klok’
Tyding og bruk
god å omgåast med
;
lydig
Døme
vere snill og medgjerleg
;
ver snill no, gut!
ein snill hund
god, kjærleg
Døme
ei snill og omsorgsfull mor
brukt som adverb:
det var snilt gjort
gjevmild
Døme
få noko av ein snill onkel
hjelpsam, venleg
Døme
snille grannar
;
vil du vere så snill å gjere meg ei teneste?
i utrop:
Døme
snille deg, det treng du ikkje gjere!
slå på lyset, er du snill!
Faste uttrykk
ver så snill
brukt i spørsmål der ein ber andre om noko
;
til skilnad frå
ver så god
kan eg få litt vatn, ver så snill?
Artikkelside
vêrgud
,
vergud
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg
i bunden form
fleirtal
:
gud
(1)
eller anna makt som rår over vêret
Døme
vi får stole på vêrgudane
;
vêrgudane var ikkje snille i dag
;
om det finst ein vêrgud, håper vi han kjem med snø
Artikkelside
glunt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
glant
Tyding og bruk
gut
(
1
I
, 1)
Døme
ein liten glunt
;
ver no snille gluntar!
Artikkelside
du
pronomen
Vis bøying
Opphav
norrønt
þú
,
akkusativ
þik
Tyding og bruk
jamfør
din
;
2.
person
eintal
Døme
kjære, snille deg!
pass deg, du!
det går bra, ver du trygg!
er det du?
viss eg var deg ...
;
seie du til kvarandre
(og ikkje
De)
–
vere dus med
;
ho er større enn du
el.
deg
;
du kan glede deg til dagen din
i utrop:
Døme
du store min!
du, å du!
ein
(
1
I
, 1)
,
vi
(
2
II)
,
folk
Døme
du veit aldri kor du har han
Artikkelside