snare 1
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt snaraTyding og bruk
- forboden fangstreiskap av metalltråd eller tvinna hestetagl for småvilt
Døme
- snare med rennelykkje;
- setje snarer;
- fange ryper og hare i snare
Døme
- leggje snarer for nokon;
- bli fanga i si eiga snare