Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

snappe

snappa

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk; samanheng med norrønt snapa ‘snuse, snikje etter mat’

Tyding og bruk

gripe snøgt, nappe
Døme
- bikkja snappar sukkerbiten i lufta;
- guten snappa veska og sprang
gispe, hive
Døme
- snappe etter luft

Faste uttrykk

snappe opp
høyre;
fange opp

snapping

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

det å gripe raskt
Døme
- snapping av ballen
det å gispe
Døme
- snapping etter luft

snaps

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller tysk ‘munnfull, slurk’; samanheng med snappe

Tyding og bruk

Døme

drikke øl og snaps

snappe opp

Tyding og bruk

høyre, fange opp;

Sjå: snappe

glefse 2

glefsa

verb

Opphav

norrønt glefsa; samanheng med glape

Tyding og bruk

(prøve å) bite kjapt og iltert;
snappe med munnen
Døme
- hunden glefser;
- ulven glefste etter handa hennar
i overført tyding: svare kort og sint;
sende sinte, spydige eller hånlege merknader
Døme
- dei står og glefser til kvarandre;
- ho glefste etter ektemannen
ete grådig og fort;
jafse, sluke
Døme
- glefse i seg maten

kjekse 2

kjeksa

verb

Opphav

samanheng med kjakse

Tyding og bruk

gripe snøgt, snappe;
ete snøgt
tale beiskt og bitande;
hekse (2

nyss 2

substantiv hankjønn

Opphav

truleg at nysse ‘snappe’

Tyding og bruk

fisken sypike