Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

åre 2, år 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr

Tyding og bruk

  1. kanal som leier blod eller lymfe i ein menneske- eller dyrekropp;
  2. i botanikk: kanal i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
  3. veg med mykje ferdsel
  4. Døme
    • ha ei poetisk åre
  5. kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom;
    jamfør vassåre
  6. gang, kanal i fjell som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
  7. smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
    Døme
    • marmor med mørkare årer
  8. hol ribbe i insektveng

plukke

plukka

verb

Opphav

norrønt plokka; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. brekke eller rykkje laus (særleg del av plante);
    samle, sanke
    Døme
    • plukke bær;
    • dei plukka blomstrar;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Døme
    • plukke augebryna;
    • plukke fjøra av fuglen
  3. fingre eller fikle (med);
    Døme
    • plukke på noko

Faste uttrykk

  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • plukke av
    venje av med
    • eg har prøvd å plukke av dei unotane
  • plukke opp
    1. ta opp noko (med hendene)
      • plukke opp mobilen
    2. ta med seg (i køyretøy eller båt)
      • skipet hadde plukka opp flyktninger frå havet
    3. lære seg;
      ta til seg
      • han plukka opp nokre franske uttrykk
  • plukke ut
    velje ut

tynnribbe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

strippe

strippa

verb

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. utføre striptease
  2. fjerne (alt);
    Døme
    • strippe bilen for alt som lagar luftmotstand;
    • dei nye eigarane strippa verksemda for alt av verdi

julemat, jolemat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mat som det er tradisjon for å ete i jula
Døme
  • julemat som ribbe, pinnekjøt og lutefisk;
  • heimelaga lammerull, sylte og annan julemat

ribbesteik

substantiv hokjønn

Opphav

av ribbe (1

Tyding og bruk

steik av ribbe (1, 1)

ribbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med riv (2 og rev (3

Tyding og bruk

  1. brystside av slakt, særleg av gris;
    Døme
    • ribbe med surkål
  2. opphøgd eller framståande kant, rand, stripe eller åre
    Døme
    • ribbe på eit blad;
    • ein genser med ribber;
    • ribbene i ein kjølegrill
  3. kvar av fleire parallelle lister eller stenger;
    Døme
    • henge i øvste ribba i ribbeveggen
  4. fjellkam, åsrygg
  5. spant eller tilje i båt

raide 2

raida

verb

Uttale

raide, ræide

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. det å gjere eit raskt (militært) åtak;
    overfalle
    Døme
    • vikingane raida fleire kloster i England
  2. utføre ein rassia;
    Døme
    • politiet planla å raide tilhaldsstaden til narkobaronen
  3. fjerne eller ribbe mykje eller alt frå ein stad;
    Døme
    • tjuvane raida heile huset;
    • ho raida kjøkenskapa mine;
    • selskapet raidar marknaden for aksjar

ribbefeitt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

feitt på ribbe (1, 1) eller av ribbesteik

saueribbe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ribbe (1, 1) frå sau
Døme
  • på Vestlandet er saueribbe julemat