Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

straffedom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dom (1, 1) som legg straff på nokon
  2. refsing, eller tukting for synd eller misgjerd
    Døme
    • Herrens straffedom
Artikkelside

straff

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

rådgjerd eller gjengjeld for brotsverk, misgjerd eller ulydnad;
refsing, tukting
Døme
  • mild straff;
  • få straff som fortent

Faste uttrykk

  • sone straffa si
    sitje i fengsel;
    bøte for ei misferd
Artikkelside

røffel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

refsing, skrape (1
Døme
  • få ein røffel
Artikkelside

påkjenning

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt ákenning(r) ‘påminning, refsing’

Tyding og bruk

pårøyning, belasting, byrde
Døme
  • saka har vore ei stor påkjenning
Artikkelside

korreks

substantiv hankjønn

Opphav

av korreksjon

Tyding og bruk

Døme
  • få ein korreks
Artikkelside

påpakning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

skarp irettesetjing;
refsing, kjeft
Døme
  • få påpakning
Artikkelside

disiplinærstraff

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

straffliknande reaksjon eller refsing for brot på reglement;
Døme
  • få disiplinærstraff for dårleg oppførsel
Artikkelside

kuste

kusta

verb

Tyding og bruk

halde tukt på;
vere etter nokon med refsing
Døme
  • prøve å kuste klassa
Artikkelside

reprimande

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; av latin reprimere ‘undertrykkje’

Tyding og bruk

Døme
  • få ein reprimande
Artikkelside

skjennepreike

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kraftig refsing, streng påtale eller irettesetjing;
Døme
  • få ei kraftig skjennepreike
Artikkelside