Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    1. endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    2. forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    1. snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    2. få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    1. gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    2. flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    1. kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    2. ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfattarskapen hennar

skåk

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med skokul

Tyding og bruk

kvar av dei to stengene mellom hesteselen og vogna, sleden, plogen eller liknande;
Døme
  • bryte av skåka

Faste uttrykk

  • slå på skåka og meine merra
    seie eitt, men tydeleg sikte til noko anna

plog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plógr

Tyding og bruk

  1. reiskap til å pløye åker med
    Døme
    • pløye jorda med plog
  2. reiskap til å brøyte og rydde veg med;
    jamfør snøplog
    Døme
    • brøyte vegen med plog
  3. formasjon eller stilling som liknar ein plog (2);
    jamfør ploge (2)
    Døme
    • grågjæsene flyg i plog;
    • skiløparen køyrer plog ned bakkane

Faste uttrykk

  • leggje under plogen
    pløye opp;
    dyrke opp

fore 3, fòre 3

fora, fòra

verb
kløyvd infinitiv: fòra

Tyding og bruk

Døme
  • plogen fòrar djupt;
  • fòre opp til potetene

skokul

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skǫkull; samanheng med skåk

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to stengene mellom hesteselen og vogna, sleden, plogen eller liknande;
  2. reiskap til å dra køyretøy eller plog med;

skokle 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt skǫklar, fleirtal av skǫkull

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to stengene mellom hesteselen og vogna, sleden, plogen eller liknande;
  2. i fleirtal: drag (12) for plog