Avansert søk

38 treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

gammalsvensk, gamalsvensk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for svensk språk i eldre tid, særleg perioden frå cirka 1200 til 1526;

fornsvensk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

svensk språk i eldre tid, særleg perioden frå cirka 1200 til 1526

fertil

adjektiv

Opphav

av latin ferre ‘bere’

Tyding og bruk

  1. som kan få avkom;
    som gjev moglegheit eller sannsyn for å få avkom;
    Døme
    • kvinner i fertil alder;
    • den mest fertile perioden av menstruasjonssyklusen
  2. om plante: som ber frø eller sporar

beiteslepp

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

av beite (3 og slepp (2

Tyding og bruk

  1. det å sleppe husdyr på beite om våren
  2. tidspunkt da ein slepper dyra på beite
    Døme
    • perioden frå beiteslepp til sanking

totusental

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: perioden frå år 2000 til 2099;
    det 21. hundreåret
    Døme
    • på totusentalet
  2. i bunden form eintal: perioden frå år 2000 til år 2010
    Døme
    • songen var populær på totusentalet

utefront

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg om perioden 1940–45, i bunden form: fellesnemning for militære og sivile nordmenn som slåst mot tyskarane utanfor Noreg;
til skilnad frå heimefront

seglskutetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: perioden mellom 1400 og byrjinga av 1900-talet då transporten hovudsakleg gjekk med seglskuter
Døme
  • dampskipa gjorde slutt på seglskutetida

verdskrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krig mellom stormakter

Faste uttrykk

  • den andre verdskrigen
    verdsomfattande krig i perioden 1939 til 1945
    • under den andre verdskrigen;
    • eit anlegg frå andre verdskrigen;
    • utviklinga etter 2. verdskrigen har gått i ei anna lei
  • den første verdskrigen
    verdsomfattande krig i perioden 1914 til 1918
    • under den første verdskrigen;
    • i åra etter første verdskrigen;
    • utbrotet av den 1. verdskrigen

rekneskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk rekenschap; av rekne

Tyding og bruk

  1. oversikt over inntekter og utgifter, aktiva og passiva
    Døme
    • føre rekneskap;
    • revidere ein rekneskap
  2. utgreiing, forklaring;
    Døme
    • partiet la fram den politiske rekneskapen for perioden

Faste uttrykk

  • halde rekneskap med
    halde oversikt over
    • han held nøye rekneskap med kor mange timar han har jobba
  • stå til rekneskap for noko
    stå til ansvar for noko
    • dei ansvarlege må stå til rekneskap for feilen

periode

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av peri- og hodos ‘veg’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom;
    Døme
    • han har periodar med for mykje arbeid;
    • vi har hatt ein periode med mykje regn
  2. så lang tid som ein tilbakevendande prosess varer før han blir gjenteken;
    Døme
    • perioden i ei pendelrørsle
  3. i astronomi: omløpstida til ein himmellekam
  4. i språkvitskap: språkleg heilskap som kan stå aleine;
    del av ein tekst som står mellom to store skiljeteikn (det vil seie punktum, spørjeteikn og utropsteikn);
  5. i matematikk: rekkje av tal som stadig blir gjentekne
  6. i musikk: gruppe av takter som høyrer saman (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i historia til jorda