Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

plukke

plukka

verb

Opphav

norrønt plokka; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. brekke eller rykkje laus (særleg del av plante);
    samle, sanke
    Døme
    • plukke bær;
    • dei plukka blomstrar;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Døme
    • plukke augebryna;
    • plukke fjøra av fuglen
  3. fingre eller fikle (med);
    Døme
    • plukke på noko

Faste uttrykk

  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • plukke av
    venje av med
    • eg har prøvd å plukke av dei unotane
  • plukke opp
    1. ta opp noko (med hendene)
      • plukke opp mobilen
    2. ta med seg (i køyretøy eller båt)
      • skipet hadde plukka opp flyktninger frå havet
    3. lære seg;
      ta til seg
      • han plukka opp nokre franske uttrykk
  • plukke ut
    velje ut

pelle

pella

verb
kløyvd infinitiv: pella

Opphav

same opphav som pele

Faste uttrykk

  • pelle seg ...
    med stadadverb: kome seg, ha seg (bort, heim, attende, unna, ut);
    kare seg
    • pelle seg heim att

pele

pela

verb
kløyvd infinitiv: pela

Opphav

frå lågtysk; av latin pilare ‘dra ut hår’

Tyding og bruk

  1. fingre, pirke, grave
    Døme
    • pele seg i nasen;
    • pele i jorda
  2. plukke, rive, slite;
    ta vekk ein del
    Døme
    • pele reker
  3. plukke eller sanke (noko smått, særleg bær)
    Døme
    • pele bær

pilke

pilka

verb

Opphav

samanheng med pele

Tyding og bruk

fiske med pilk med å rykkje i snøret
Døme
  • dei pilkar etter torsk

pillert, pillerter

substantiv hokjønn

Opphav

av bokmål pille; same opphav som pele

Tyding og bruk

variant av ert (1, 1)