Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

elektrisk

adjektiv

Opphav

av nylatin electricus, av (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laga av den engelske fysikaren W. Gilbert, 1540–1603; opphavleg gresk elektron ‘rav’

Tyding og bruk

som gjeld, inneheld, lagar, leier eller blir driven av elektrisitet
Døme
- elektrisk opplading;
- elektrisk batteri;
- elektrisk kraft;
- elektrisk lys;
- elektrisk gitar
- brukt som adverb:
  bilen køyrde elektrisk
i overført tyding: intenst, spent
Døme
- stemninga var elektrisk

Faste uttrykk

elektrisk felt
område der elektriske krefter verkar;
elektrisk kraftfelt
elektrisk fisk
fisk som kan gje elektrisk støyt
elektrisk stol
avrettingsapparat der den dødsdømde får dødelege elektriske støytar
elektrisk støyt
brå muskelsamantrekning og smertekjensle ein får når det går elektrisk straum gjennom kroppen

opplading

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lade opp
Døme
- opplading av batteriet
i overført tyding: det å hente nye krefter
Døme
- ta oppladinga føre kampen alvorleg;
- den militære oppladinga før krigsutbrotet